Cruiseturismen her til lands er økende og utviklingen ser ikke ut til å stagnere med det første. Skipene blir stadig større og enda flere utenlandske turister ønsker å oppleve vill og vakker norsk natur med dype fjorder, høye fjell og pittoreske bygder. På knapt 20 år har antall besøkende firedoblet. Bare i 2018 besøkte nær 800 000 turister landet.
For lokalt næringsliv, matprodusenter, håndverkere, og andre aktører representerer cruiseturismen en formidabel mulighet til vekst og stedsutvikling. Men medaljen har også sin bakside. Per dags dato er cruisebåtene en klimaversting. Det store påtrykket av turister kan også påføre unødvendige ødeleggelser av naturmiljøet. Norske fjord-og kystbygder er rett og slett ikke dimensjonert for global masseturisme og mangler den nødvendige infrastrukturen.
Fokus på infrastruktur
Siden oppstarten i 2016 Green Cruise Port jobbet aktivt med denne problematikken. Interreg-prosjektet som nå er avsluttet, er en del av Østersjøprogrammet og har hatt som siktemål å gjøre Østersjøens havner grønnere.
Det norske bidraget i prosjektet har sett på energibehovet og mulighetene for utbygging av landstrøm ved flere europeiske havner hvor cruiseskipene anløper. Blant annet Bergen, Hamburg, Rostock og Helsinki.
– Utfordringen med forsyning av grønn energi til cruisenæringen er den store variasjonen av rammebetingelsene fra land til land, forteller norsk prosjektleder Even Husby fra Bergen Havn.
Et fyrtårn for en grønnere cruisenæring
I Norge er det lettere å få økonomisk støtte til en slik utbygging gjennom statseide ENOVA. Energimyndigheten har gjennom seks tildelingsrunder støttet rundt 80 havneanlegg med til sammen 500 millioner kroner.
I Bergen har hensynet til bedre luftutslipp og reduserte klimautslipp har vært en viktig pådriver for utbygging av landstrøm. Byen mottar et stort antall turister og har cruiseanløp i alle årets tolv måneder. I 2018 ble det meldt inn 330 cruiseanløp til Bergen havn. Gjennom ENOVA har Bergen totalt mottatt 50 millioner kroner til utbygging av landstrøm.
– Norge ligger helt i front med denne teknologien og slike konkrete tiltak er viktig for å gjennomføre det grønne skiftet, sier Husby.
Bruker norske erfaringer
Selv om Norge har kommet et godt stykke i arbeidet med å gjøre næringen grønnere, er utfordringene langt større for flere europeiske havner. Lærdommen fra Norge brukes aktivt for å se på de tekniske og politiske rammene, samt alternative finansieringsmodeller for utbygging og drift av landstrøm.
– Flaskehalsen har vært å finne en tariffordning for nettleie som fungerer. Nettleien for landstrøm fordeles jevnt over antall anløp i løpet av en måned. Det er en stor utfordring for havner med få anløp. Så spørsmålet er hvem som skal ta regningen.
Interregionalt samarbeid gir stordriftsfordeler
Husby er klar på at man ikke hadde fått til et tilsvarende bra prosjekt uten Interreg-støtten.
– Sammen skaper vi mye mer. Samarbeidet har vært viktig for å få impulser og støtte til å utvikle en felles strategi for kystens havner. Gjennom Interreg-samarbeidet har vi utvidet vårt nettverk og blitt kjent med masse nye folk som kommer til å bli gode ressurser i årene som kommer. Selv om Interreg-prosjektet nå er avsluttet vil vi fremdeles holde kontakten og jobbe for en mer bærekraftig næring.