Europaparlamentet styrker Interreg

Onsdag 16. januar stemte Europaparlamentet for fortsatt territorielt samarbeid gjennom Interreg. Vedtaket ble gjort i tråd med REGI-komiteens (EUs komité for regional utvikling) enstemmige innstilling, samt endringsforslagene fra AFET (utenrikskomiteen).

Forslaget ble møtt med stort flertall. 570 stemte for, 80 stemte mot, mens 25 avsto fra å stemme. Gjennom debatten fremhevet alle de store partigruppene programmenes gode resultater, og argumenterte sterkt for en videreføring og styrking av Interreg. Med Brexit som bakteppe understrekte flere representanter nødvendigheten av å redusere grensehindre for økt europeisk integrasjon.

Styrker B-programmer
Vedtaket går inn for å styrke grensekryssende programmer (B-programmer som f.eks. Østersjøprogrammet), samt beholde en programstruktur med færre endringer enn i det opprinnelige forslaget fra Europakommisjonen. Eksempelvis vil samarbeid på tvers av land-og sjøgrenser fremdeles være likestilt innenfor de grensekryssende programmene.

Økt budsjettramme
Europaparlamentet økte budsjettet fra 8 milliarder euro til 11,17 milliarder euro. Medfinansieringsraten ble også økt til 80 prosent (fra kommisjonens forslag om 70 prosent), og satte av 3 prosent til forprosjekter.

Det økte fokuset på grensekryssende programmer innebærer også at det settes av flere midler til mindre folk-til folk prosjekter (A-programmer som f.eks. Sverige-Norge, Nord osv.). Videre står det i vedtaket at prosjektadministrering og rapportering skal forenkles.

Større deltagende regioner
Europaparlamentet ønsker at de grenseregionale programmene skal ha NUTS3, en territoriell klassifikasjonsbetegnelse innenfor EU, som støtteenhet. Det vil si over 150 000 innbyggere. De store transnasjonale programmene skal helst ha regioner på NUTS2-nivå (over 800 000 innbyggere). For Norges del gjelder det programmer som Nordlig Periferi og Arktis, Nordsjøprogrammet, og Østersjøprogrammet.

Flere nye og større regioner etter regionreformen i Norge, passer godt inn i en slik modell som sikter på mer ambisiøst og strukturelt samarbeid.