Gjennom samarbeid på tvers av grenser bidrar mennesker i hele Europa til mer kunnskap og bærekraftig økonomisk vekst. Interreg fremmer sammen med andre programmer sosial, økonomisk og territoriell samhørighet på tvers av regioner og landegrenser i EUs 28 medlemsland, samt Norge og andre naboland. Programmet ble etablert i 1990, med norsk deltagelse siden 1996.
29. mai la Europakommisjonen frem forslag til regelverk for de nye programmene under EUs samhørighetspolitikk i perioden 2021-2027.
Norges delegasjon til EU har sammenfattet hovedmomentene i forslaget:
Viderefører Interreg i oppdatert versjon
Dagens programmer for grensekryssende samarbeid videreføres ved å innføre muligheter for interregionalt samarbeid i alle strukturfondsprogrammene. Selve Interreg konsentreres om to hovedprioriteringer:
- 9, 5 milliarder euro foreslås satt av til å bygge ned grensehindringer og utvikle fellestjenester i grenseområder (Europakommisjonens rapporter tyder at det indre marked ikke fungerer tilfredsstillende i grenseområdene).
- Opprettelse av pan-europeiske innovasjonsklynger. Dette er interregionalt innovasjonssamarbeid der målet er å skape investeringsklare europeiske verdikjeder i prioriterte sektorer (for eksempel big data, bioøkonomi, avansert industriproduksjon mv.. Den europeiske investeringsbanken og forskjellige kompetansemiljøer vil trolig medvirke i utforming og gjennomføringen av prosjektene. (Sogn og Fjordane er i dag assosiert medlem av en pilotsatsing på Marine Renewable Energy ledet av Skottland og Baskerland).
Norske kommuner og fylkeskommuner kan dessuten merke seg at 6 prosent av det europeiske regionalutviklingsfondet (ERDF) øremerkes bærekraftig byutvikling, og at det opprettes et nytt samarbeidsinstrument for europeisk byutvikling kalt European Union Initiative. Initiativet skal blant annet dekke alle temaer fra Urban Agenda for the EU, hvor flere norske byer deltar i dag.
Satsingen på makroregionale strategier vil fortsette. Transnasjonale programmer gis større relativ vekt.
Under en pressekonferanse 29. mai presenterte Corina Cretu hovedtrekkene i EUs samhørighetspolitikk etter 2020.
11 tematiske mål blir til 5
Elleve tematiske mål i 2014-2020 perioden erstattes av fem prioriteringer der Europakommisjonen mener at innsats på europeisk nivå gir størst merverdi. Hoveddelen av midlene vil bevilges til de to første prioriteringene:
- Et Smartere Europa (en satsing på innovasjon, digitalisering, omstilling og SMB-støtte.)
- Et grønnere karbonfritt Europa
- Et bedre forbundet Europa («Connected Europe”) – satsing på strategisk fysisk og digital infrastruktur
- Et mer Sosialt Europa, som understøtter gode arbeidsvilkår, utdanning og opplæring, sosial inkludering og lik rett på helsetjenester.
- Et Europa som er nærmere til innbyggerne i form av støtte til lokalt ledede integrerte utviklingsstrategier og bærekraftig byutvikling.
Regioner i tre kategorier
Den nye samhørighetspolitikken identifiserer tre kategorier av regioner:
- mindre utviklede regioner
- overgangsregioner
- mer utviklede regioner
For å redusere ulikheter og bidra til vekst i lavinntekts- og lavvekstregionene, skal BNP per innbygger fortsatt være det overordnede kriteriet for tildeling av midler. I tillegg foreslår Europakommisjonen flere kriterier som i større grad skal gjenspeile virkeligheten i regionene – ungdomsledighet, utdanningsnivå, konsekvenser av klimaendringer og mottak og integrering av innvandrere.
Dessuten skal programmene forankres bedre gjennom større vekting av lokal ledelse og økte medfinansieringskrav.
Kravene til støttemottakerne skal gi maksimal effekt av støtten. Det er foreslått rundt 20 betingelser, omlag halvparten av antall betingelser i forrige periode.
Forenkler tilgangen til midler
Færre og enklere regler skal sammen med et mer fleksibelt rammeverk forenkle tilgangen til midler. Ett sett med regler skal nå dekke 7 EU- fond.
Norges delegasjon til EU vil på et senere tidspunkt utarbeide en detaljert rapport om programendringene.