Tilbake

Interregsamarbeidet ga oppsiktsvekkende resultater. Nå forsterkes arbeidet for å redde eksklusiv lakseart

Prosjektet «To land – én elv» skal på sikt gjøre Klarälven-Trysilelva-Femundselva til et av Skandinavias mest lakserike og bærekraftige vassdrag. Prosjektet bygger videre på resultatene fra et langvarig interregsamarbeid mellom Norge og Sverige.

Det svensknorske interregprosjektet startet 15. mars 2017 og skal gå over tre år. Det omfatter hele strekningen fra Femund til Vänern – altså hele elva som heter Femundselva i Engerdal, Trysilelva i Trysil og Klarälven i Sverige.

historisk_laksefiske_vanerlaks
Allerede tidlig på 1700-tallet var fisket etter laks av stor betydning for befolkningen langs Trysilelva. I et halvt århundre har mennesker i grensetraktene til Sverige drømt om storlaksen som forsvant. Nå tennes et nytt håp for laksen i Trysil- og Femundvassdraget.

Det nystartede prosjektet bygger videre på tiltakene som ble gjennomført for å reetablere laksestammen gjennom interregprosjelktet «Vänerlaksens frie vandring». Vänerlaksen er en av Europas siste laksestamme som tilbringer hele livet i ferskvann. Arten har derfor meget høy bevaringsverdi. Gjennom Interreg-prosjektet Vänerlaksens frie vandring har prosjektpartnere på hver side av den norsk-svenske grensen sett på mulighetene for å reetablere en naturlig vandrende laksebestand fra Vänern og opp til Trysil og Engerdal. I sluttrapporten for prosjektet oppsummeres en oppsiktsvekkende faglig suksess for kunnskapen om den truede laksestammen. Gjennom en rekke FoU-tiltak, rundt 30 i tallet, har prosjektpartnere på begge sider av grensen frembrakt ny innsikt om vassdraget, laksen og biologisk mangfold for øvrig. Prosjektet har vært praktisk anlagt og konkluderer med et omfattende tiltaksprogram, konsekvensbeskrivelse og kostnadsanslag.

LES MER: Viktig kunnskap om mystisk laks

Klaralven_webbI det nye prosjektet, som også er et samarbeid mellom Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark, skal partnere på begge sider av grensen gjennomføre flere tiltak med to mål for øyet; både å øke bestanden av villfødt Klarälvslaks og -ørret og å bedre tilstanden til de unike miljøene og de andre artene som fins i elva. Blant tiltakene har noen et langsiktig perspektiv, mens andre skal gi resultater på kort sikt. Det handler blant annet om miljøtilpasset vannregulering, høyeffektive fiskepassasjer forbi kraftdammene og restaurering av levemiljøer i elva.

Bestanden av vill Klarälvslaks og -ørret er på under fem prosent av bestanden som levde her på 1800-tallet. Også andre arter har hatt en negativ uvikling. Ettersom elva med sitt biologiske mangfold og økosystem ikke merker noe til riksgrensen, må vi ha et grenseoverskridende perspektiv på forvaltningen og et nært samarbeid for å fremme, beskytte og gjenskape viktige naturverdier.

– Det er på tide å gå fra ord til handling, sier Pär Gustafsson, länsfiskekonsulent i Länsstyrelsen Värmland. Han er glad for den brede støtten prosjektet får fra lokale med fiskerettigheter, sportsfiskere, forskningsmiljøer, kommunene og fiskemyndighetene i begge landene.

– Kommunene på norsk side har ventet lenge på dette. Prosessen har vært lang, og mange har bidratt. Nå skal vi ta i bruk vanndirektivets verktøykasse for å få elva i så god stand at vi får lakseproduksjon også i den norske delen av vassdraget, samtidig som vi har nødvendig kraftproduksjon her, sier prosjektleder og fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Hedmark Atle Rustadbakken.

Det treårige prosjektet koster 17,5 millioner kroner. Halvparten kommer fra Interreg Sverige-Norge. Resten er et spleiselag mellom Länsstyrelsen Värmland, Fylkesmannen i Hedmark, Havs- och vattenmyndigheten samt Miljødirektoratet.

interreg_sverige-norge_2016_sv_rgb

Kontakt

  • Atle Rustadbakken

    Fylkesmannen i Hedmark

    62 55 11 67

    Send e-post

Tilbake