Tilbake

Norsk-svensk samarbeid for nye velferdsløsninger: Prosjektlederen svarer

Høsten 2016 ble det klart at det svensk-norske grensesamarbeidet VälTeL får nærmere én million euro i prosjektstøtte gjennom Interreg Sverige-Norge. Initiativet er et samarbeid mellom Trøndelag på norsk side, og Jämtland Härjedalen på svensk side.

Interreg-prosjektet VälTel skal teste ut velferdsteknologi i praksis, gjennom tre testlaboratorier. Disse skal fokusere på henholdsvis desentraliserte og mobile helseløsninger, trygghet i hjemmet og akutt støtte.

Målet er å styrke regionens kapasitet innen forskning, teknisk utvikling og offentlig innovasjon. Prosjektet løper over tre år, og har en total budsjettramme på 24 millioner norske kroner.

På norsk side er det Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) som står som prosjektleder, med Håkon Sivertsen i spissen. Vi tok en prat med ham, for å høre hvilke muligheter som finnes innenfor Interreg, og hvordan det er å jobbe med internasjonale helseprosjekter.

Du har vært involvert i en rekke innovasjonsprosjekter tidligere, men dette er ditt første Interreg-prosjekt. Hvordan kom du i befatning med dette prosjektet?

Håkon Sivertsen
Håkon Sivertsen. Foto: TFoU

─ Trøndelag Forskning og Utvikling har drevet langsiktig arbeid med velferdsteknologi i tre år.  Gjennom dette arbeidet har vi posisjonert oss innenfor helseteknologisegmentet, og hatt mulighet til å bygge opp erfaring og nettverk. Et Interreg-prosjekt baserer seg mye på nettverk, så dette har vært avgjørende for å få med partnere i etableringsfasen av prosjektet. I dette prosjektet har vi over 30 partnere, fra forskning, næringsliv og offentlig sektor, noe som gjorde at vi stilte sterkere i finansieringsøyemed. I tillegg betyr det selvfølgelig også at prosjektet som helhet sitter på mye samlet erfaring, noe som er avgjørende når man skal velge fokusområder og spisse prosjektet i etterkant av en innvilget søknad.

─ Hva er fordelene med Interreg som prosjektramme?

─ Interreg-prosjekter baserer seg ikke på en spesifikk utlysningstekst, som er tilfellet med for eksempel Horisont 2020. Det er mye større frihet i utformingen, og man kan i større grad dra veksler på nettverk og bredde. Samtidig krever det kanskje mer, i den forstand at man må rekruttere partnere fra eget nettverk, og at man selv må definere rammene for prosjektet. Også tidshorisonten er mer fleksibel. Forprosjekter varer opptil 6 måneder, mens hovedprosjekt, slik som VälTeL er tidshorisonten på opptil 36 måneder.

─ Betyr det at Interreg-prosjekter ikke er for ferskinger innen internasjonalt samarbeid?

─ Interreg er kanskje ikke stedet man starter. Men dette kommer selvfølgelig an på typen prosjekt. Dersom du for eksempel representerer et smalt fagfelt og et spisset team av eksperter, kan nok Horisont 2020 og Marie Curie-utlysningene være mer riktig arena.

─ Hva tror du kommer til å bli de største utfordringene med et slikt samarbeid på tvers av landegrenser?

─ Som nevnt, er det jo ulike regelverk i de forskjellige landene. I dette tilfellet handler det mest om ulikheter mellom EU og partnerland, i den forstand at kravene på rapportering i Interreg-prosjektet er mye strengere for Sverige enn de er for oss. For helsesamarbeidet generelt, er det imidlertid ikke så store forskjeller. Et pluss innenfor norsk-svensk samarbeid, er den felles nordiske referansearkitekturen for velferdsteknologi. En slik felles plattform, basert på internasjonale standarder, er en stor fordel – både i forsknings- og innovasjonsøyemed.

─ Europas opplever store demografiske endringer, med en stadig aldrende befolkning og innvandring. Dette byr på nye helsepolitiske utfordringer. Hvilke fortrinn har Skandinaviske aktører i å finne disse løsningene?

─ I tillegg til den Nordiske referansearkitekturen, er det flere fordeler med å satse på velferdsteknologiske testlabs akkurat i Skandinavia.

Det handler om å utvikle teknologi som kan benyttes både i Norge og på Madagaskar, om å tenke internasjonalt allerede i tidlig fase, ikke bare med tanke på markeder, men også med tanke på FoU-prosesser 
Håkon Sivertsen
Både Norge og Sverige har egen erfaring med demografiske utfordringer, og ligger foran i mental forberedelse på å møte disse. I Jämtland og Härjedalen spesielt, som er våre samarbeidsregioner, har de merket eldrebølgen tidligere enn sammenlignbare regioner i Skandinavia. Dette er et fortrinn som prosjektet drar veksler på. I tillegg til har vi en befolkning som står sterkt rustet til å ta i bruk løsningene når de kommer. Skandinavia er kjent for å være tidlig ute med å ta i bruk ny teknologi, og vi har en høy mobil- og internettpenetrering. Videre ligger de økonomiske faktorene til rette, med et offentlig helseapparat og en befolkning som har ressurser til å påkoste ny teknologi og infrastruktur.

Skandinavisk næringsliv er godt utviklet, og danner et solid grunnlag for en konkurransedyktig, helseteknologisk satsing. For Norges del ser vi dessuten et nytt mulighetsrom for en slik satsing i lys av nedgangstidene i oljesektoren. Det er den siste tiden frigitt betydelige menneskelige ressurser og kunnskap som må allokeres inn i nye industrier.

─ Etterspørselssiden på helseteknologi er i all hovedsak offentlig sektor, hvor innkjøpsprosesser kan være både tid- og ressurskrevende. Hva bør være rollen til SMBer gitt disse forutsetningene?

─ Det handler om å utvikle teknologi som kan benyttes både i Norge og på Madagaskar, for å si det litt banalt. Det handler om å tenke internasjonalt allerede i tidlig fase, ikke bare med tanke på markeder, men også med tanke på FoU-prosesser.

Videre er det viktig å huske på at produktet eller tjenesten i seg selv ikke er nok for å skape innovasjon. Innovasjon handler om hvordan man organiserer og tar i bruk en tjeneste. Nye teknologiske løsninger vil skape nye behov for organisering, for eksempel i form av responssenter og andre brukerorienterte tjenester.

Denne artikkelen ble først publisert av Trøndelags europakontor.


Kontakt

  • Håkon Sivertsen

    Trøndelag Forskning og Utvikling

    +47 901 73 421

    Send e-post

Tilbake