FEM (Fornybar energi – Energieffektivisering – Miljø) tok tak i dette og satte Newton-rommet på dagsordenen, forteller daglig leder i Magnor Næringshage, Borge Nordfjeld.
– Det var med FEM det hele startet. Realfag har tradisjonelt stått svakt i Glåmdalsregionen. Det var det viktig å få gjort noen med. Nå har vi fått innredet et spennende og velutstyrt undervisningslokale. Her kan elevene få oppleve en annerledes og praktisk tilnærming på naturfag, matematikk og teknologi. Vi har fått solid oppbacking fra skolene på dette, sier Nordfjeld.
Stimulerer til aktiv læring
Alle skolene som er tilknyttet Newton-rommet får tilbud om å delta i et undervisningsopplegg som er bygd opp rundt praktiske oppgaver. «Learning by doing» står sentralt i denne læringsprosessen.
– Elevene får selv sette sammen og bygge opp rammen rundt de forsøkene som skal gjennomføres, forteller rådgiver Thomas Hansen.
Selve undervisning er lagt opp etter læreplanen, påpeker han.
Bruker avansert LEGO
– Elevene skal gjennom et forarbeid på skolen, før de får utføre de praktiske aktivitetene med påfølgende undervisning i Newtonrommet. Deretter skal dette følge opp av etterarbeid på skolen, forklarer han.
Ifølge prosjektleder Eric Anthony Kaberg Utgården er legomodeller svært godt egnet til det praktiske arbeidet som elevene skal engasjeres i.
– Vi bruker blant annet programmerbar LEGO til å bygge ulike roboter og maskiner. Elevene får bygge både soldrevne biler og vindmøller, forteller han.
Det er selskapet First Scandinavia som står bak og eier Newton-konseptet. Det er 30 Newton-rom under planlegging eller i drift i Norge. Disse eies og driftes lokalt, av kommuner, fylkeskommuner og næringsliv.
Nye forretningsmuligheter
Magnor Næringshage er fortsatt med i Interreg Sverige-Norge-programmet, nå som partner i det klimadrevne verdiskapingsprosjektet ecoINSIDE. I tillegg til å løfte realfagene i skolen, er det også et mål å bidra til løfte det lokale næringslivet og den lokale verdiskapingen.
– Vi samarbeider blant annet med Solenergiklyngen, forteller Nordfjeld, som også leder Magnor Energisenter.
Han ser store forretningsmuligheter innen energibransjen og er opptatt av at dette skal bli en arena for det lokale næringslivet.
– Ta dette bygget som vi driver i. Opprinnelig hadde det et strømforbruk på 121.000 kWh i året. Etter å ha gjort en rekke tiltak for å skape et energieffektivt bygg, er vi nå kommet ned i et årsforbruk på 36.000 kWh, sier Nordfjeld.
Lokalt visningsrom
Tiltakene har vært mange. I tillegg til byggtekniske forbedringer, ny belysning, isolering og vinduer, er det også installert varmepumpe, lagt inn vannbåren varme og satt og solcellepaneler på taket.
– Vi er opptatt av å synliggjøre hvordan alle disse tiltakene er gjort – og vise hvordan fremtiden blir. Det er viktig å ufarliggjøre disse tingene. Vi må gjøre dette nært og tilgjengelig, sier han.
Nordfjeld håper at energisenteret også kan å få på plass et vindkraftverk og et vannkraftverk.
– Vi har en tomt rett ved siden av som ville egne seg for en staselig vindmølle. Og så har vi elva som renner rett forbi. Der har det tidligere vært en mølle. Drømmen er å få bygd opp igjen renna og installere et møllehjul eller en rørturbin, sier han.
