Sæternes er nasjonalt kontaktpunkt for Østersjøprogrammet. Det transnasjonale samarbeidsprogrammet forener prosjektaktører på tvers av landegrensene i Tyskland, Polen, Hviterussland, Baltikum, Russland, Finland, Danmark, Sverige – og Norge.
Norge + Østersjøen = relevant
– Norge har en naturlig rolle i programmet, selv om det kanskje ikke høres sånn ut i utgangspunktet. Programmet handler ikke utelukkende om det som foregår i Østersjøbassenget, understreker Sæternes.
– I likhet med de andre deltakerlandene har også vi mye kyst og store havområder, legger hun til.
Og med det mye kompetanse, sterke fagmiljøer og en betydelig forretningsutvikling knyttet til havrommet, marine ressurser, energi og transport. Det blant annet her de store mulighetene ligger for norske aktører, understreker Sæternes. I årets utlysning i Østersjøprogrammet, med søknadsfrist 1. juni, oppfordres det særlig å søke om støtte til prosjekt som retter seg mot innsatsområdet «forvaltning av naturressurser».
– Det foregår mange spennende initiativ som er høyst relevante for norske aktører. Vi er en stormakt på energifeltet, også innen fornybar energi. Bioøkonomi er et annet felt hvor Norge kan ta en naturlig rolle i et prosjektfellesskap, sier Sæternes.
Videre peker Sæternes på initiativ for å forbedre transportkapasiteten i grisgrendte strøk som et prioritert innsatsområde med særlig relevans for norske aktører. Her er spesielt utfordringer og muligheter i Nordområdene og Arktis trukket fram.
Merverdier skapes på tvers av landegrensene
Interreg-samarbeidet handler om gjensidig utveksling av kunnskap, erfaringer og gode løsninger. Sæternes understreker at det kan være mye å hente på å bli en del av et større transnasjonalt samarbeid i Østersjøregionen.
– Deltagelsen handler ikke bare om hva vi kan bidra med, men også om hva det er å hente for norske prosjektdeltagere. Gjennom Østersjøprogrammet gis offentlige og private aktører tilgang til en plattform hvor det skapes ny kunnskap og ny politikkutforming for hele området. Her knyttes det kontakter og bygges nettverk som i mange tilfeller fører til varige samarbeid og nye investeringsmuligheter.
Kontaktpunktene åpner dører og viser vei
Så hvor går man, hvis man vil utforske mulighetene i Østersjøprogrammet? En telefon – eller en e-post – til Ann Irene Sæternes er en god begynnelse.
– Vi har god kjennskap til det som foregår av prosjektutvikling i hele programområdet. Derfor kan vi hjelpe til med å koble potensielle partnere sammen.
Østersjøprogrammet er et av flere Interreg-program som har innført en to-trinns søknadsprosess i den nye programperioden (2014 – 2020). Det vil si at prosjektene først leverer en prosjektskisse (concept note), med en overordnet presentasjon av prosjekt og samarbeidspartnere. De søknadene som blir godkjent blir invitert til å sende inn en full søknad.
– Modellen bidrar til å senke terskelen for å søke. I første omgang må man definere samfunnsutfordringen og beskrive hvordan prosjektet vil løse denne. Når det er sagt; det er hard konkurranse om midlene. Det er derfor viktig å sørge for en solid og presis prosjektbeskrivelse, sier Sæternes, som sammen med programsekretariatet i Rostock og Riga står parat til å veilede i søknadsprosessen.
Frist for innsending av søknader om prosjektstøtte er satt til 1. juni 2016. I september inviteres godkjente prosjektskisser til å sende inn en full søknad om støtte. Du kan lese mer om tidslinjen for søknadsprosessen her.
Østersjøprogrammet retter seg mot prosjektpartnere blant nasjonale, regionale og lokale myndigheter, ikke-statlige organisasjoner, sektormyndigheter og bedrifter. Programområdet dekker hele eller deler av arealet i elleve nasjoner: Danmark, Estland, Finland, Tyskland, Latvia, Litauen, Polen, Sveige, Russland, Hviterussland og Norge.
Vil du vite mer om mulighetene i Østersjøprogrammet? Les kunngjøringsnotatet under denne artikkelen.