Dokumenterer omfang og nytteverdi av kommunenes Interreg-engasjement

Fram til nå har det manglet systematisk kunnskap om hvor mange kommuner/fylkeskommuner som deltar eller har deltatt, hvorfor de engasjerer seg i dette arbeidet, og ikke minst hvilke resultater som oppnås ved deltakelse. På oppdrag fra KS har Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) undersøkt i hvilken grad norske kommuner og fylkeskommuner deltar i EUs programmer – og hvilken nytte de har av sin deltakelse.

Undersøkelsen viser at samtlige fylkeskommuner og 259 enkeltkommuner har deltatt i et EU-prosjekt i perioden 2007-2014. Dette utgjør 60 prosent av norske kommuner.

Nær 40 prosent av kommunene deltok i Interreg-prosjekter i samme periode:

Prosentandel av kommunene som deltok i Interreg i perioden 2007 – 2014. Absolutte tall i parantes. Kilde: NIBR

Stimulerer til samarbeid mellom kommunene
Undersøkelsen viser også at Interreg-prosjektene har en tendens til å dannes i klynger. Det finnes til sammen åtte klynger med mer enn fire kommuner – én av «Interreg-klyngene» består av så mange som elleve kommuner. Denne finner man langs togstrekningen mellom Narvik og Kiruna, hvor kommunene blant annet har samarbeidet om å forbedre de økonomiske og miljømessige forutsetningene for transportkorridoren.

At flere kommuner er med i samme prosjekt er forøvrig regelen snarere enn unntaket. Bare 25 kommuner deltok i et Interreg-prosjekt uten å samarbeide med en annen norsk kommune eller fylkeskommune.

Når man ser på det geografiske bildet for kommunenes deltagelse i alle programmer, er det klart at det er mange prosjekter i grensekommunene til Sverige. I småkommunene langs vestkysten og mindre befolkede innlandskommuner er det langt mindre kommunal deltagelse i prosjektene.

Men er det nyttig?
Ut over å kartlegge omfanget av deltagelsen i Interreg, EUs sektorprogrammer og EØS-midlene, har NIBR gjennomført intervjuer med prosjektdeltagere i 15 kommuner og fylkeskommuner. Et fellestrekk ved kommunene og fylkeskommunene som er undersøkt nærmere, er at deltakelsen i stor grad er motivert ut fra kommunens egne behov og mål for utvikling. Resultatene av prosjektarbeidet er ofte varierte og har betydning for den enkeltindividers og kommunens kompetanse, for innholdet i kommunal virksomhet og for organisering og arbeidsmåte.

Samtidig viser studien at det er potensial for å tilrettelegge bedre for deltakelse og utnyttelse av EU-prosjekter. Dette gjelder både kommunens egen tilrettelegging, fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og de nasjonale kontaktpunktenes tilrettelegging.

Å være med i EU-prosjekter kan bidra til å forandre hvordan kommunene og fylkeskommunene organiserer virksomheten sin, og det kan gi politiske forandringer. Deltakelse oppleves som givende, ifølge forskerne.

Enkeltpersoner som er med, opplever at prosjektene gir dem faglig påfyll, inspirasjon, nye ideer og selvbekreftelse. Ikke minst gir de internasjonale kontakter og nettverk som ofte består etter at prosjektperioden er over.

Alle prosjektene i denne studien er nyttige i den forstand at deltagerne har blitt mer bevisst på felles europeiske utfordringer og kultur, viser studien.

Det finnes også gode eksempler på at kommuner og fylkeskommuner som gjennom deltagelse i et prosjekt får ny kompetanse og kunnskap og at dette har blitt bakt inn i organisasjonen deres. Videre finnes det eksempler på at deltagelse har vitalisert et helt politikkfelt, og at EU-prosjekter derfor har blitt en permanent del av virkemiddelbruken.

Rapporten peker også på at det kan gi langsiktige nytte at kommuner og fylkeskommuner etter prosjektets avslutning går sammen om løse flere typer utfordringer.

Du kan lese hele rapporten ved å klikke på vedlegget til denne artikkelen.