Storbrygga i Selbu ble reddet

I forbindelse med at Fredrik Birch etablerte et handelssted i Selbu i 1852, kom en brygge – Storbrygga – på plass ved Selbusjøen tre år senere. Men tidens tann hadde satt sitt tydelige preg på bygget. Den var i sterkt forfall. Det var, og fremdeles er, Selbu kommune som står som eier av Storbrygga. Forfallet hadde i 2010 kommet så langt at politikerne vedtok å rive bygningen. I vedtaket het det at brygga skulle tas ned bit for bit, lagres eller settes opp et annet sted hvis interessen var der. Og ikke minst: hvis det kunne skaffes ekstern finansiering.

Se verdien

Da vedtaket havnet på bordet til Hauke Haupts i Sør-Trøndelag fylkeskommune, begynte ting å skje. Han gjorde kommunen oppmerksom på et tidligere så svært vesentlig vedtak. Politikerne hadde nemlig 12 år tidligere gjennom en reguleringsplan selv fredet Storbrygga. Noe som dessverre ofte skjer når bygninger forfaller i mangel på vedlikehold, er at bygget fremstår skjemmende. Folk reagerer og snart presses krave om en rivning fram.

– Det er nettopp da det er viktig å se verdien og potensialet, sier Haupts. Han var norsk prosjektleder i Interreg-prosjektet Husnøkkelen som ble avsluttet 31. august 2013. Sør-Trøndelag fylkeskommune var prosjekteier i Norge og bevilget penger. Snøballen begynte å rulle. Brygga skulle bevares for ettertiden.

– Vi ønsket å bruke Storbrygga som et eksempel på hva man kunne få til gjennom Husnøkkelen. Blant annet for å fokusere på holdningsendringer til bygg som er i sterkt forfall, sier Haupts.

Unik mulighet

Han så en unik mulighet og engasjerte seg. Et engasjement som snart smittet over på bygdefolket. Dugnad er et ord med stor klang i den norske befolkning. Våren 2004 ble ordet «dugnad» kåret til Norges nasjonalord av NRKs seere. Dugnad er på langt nær et ukjent ord på landsbygda – heller ikke i Selbu. Bygdefolket, utflyttede selbygger og personer med tilknytning til bygda grep hansken. Og vips var en dugnadsgjeng klar til å ta fatt på den store oppgaven å bevare brygga. Det ble spikret og saget, skrapt og malt.

Bruksområder

Men hva skal Storbrygga brukes til? Det er ikke avgjort, men den skal tas i bruk på et eller annet vis. Fasaden er nå intakt, men innomhus er det bokstavelig talt rom for å ta grep for nye bruksområder. Husnøkkelen skal ikke dreies om i døra på Storbrygga. Ideene er mange. Haupst viser til bryggene i Trondheim som ikke er vesentlig endret på utsiden, men tilpasset forskjellige bruksområder på innsiden. Han vokter seg vel for å komme med forslag. Det overlates til bygdefolket selv. Positiviteten er så absolutt til stede. Det gjør prosjektleder og bygningsantikvaren optimistisk.

En som har tanker om bruksområder er Idun Synneve Slevikmoen. Hun er grafisk designer og billedkunstner, født og oppvokst i Selbu, men nå bosatt i Oslo.

– Det er ideer om både galleri og servering, kvernsteinsutstilling og undervisningsrom. Jeg kan godt tenke meg å ha kurs og workshops der selv, sier Slevikmoen til Bygg og Bevar. Klima- og Miljødepartementet, Byggenæringens Landsforening/Bratfoss Restaurering, Husbanken, Direktoratet for Byggkvalitet og Riksantikvaren står bak tidsskriftet.

Foto: Hauke Haupst
Foto: Hauke Haupst
Storbrygga ble et eksempel på hva vi fikk til gjennom Husnøkkelen, blant annet i forhold til å endre holdninger til bygg i sterkt forfall, sier Hauke Haupts. Foto: Hauke Haupst
Storbrygga ble et eksempel på hva vi fikk til gjennom Husnøkkelen, blant annet i forhold til å endre holdninger til bygg i sterkt forfall, sier Hauke Haupts. Foto: Hauke Haupst