Etablering av en koordinerende mekanisme som legger til rette for økt samarbeid mellom regionale aktører i Arktis ble nylig diskutert på Norges hus i Brussel. Møtet ble arrangert av European Policies Research Centre (EPRC) i samarbeid med norske og skotske regionalpolitiske myndigheter.
Formålet var å utforske hvordan en samarbeidsmekanisme for territoriale aktiviteter i Arktis kan virke i praksis, og er en oppfølging av tidligere norske initiativer knyttet til økt regionalt samarbeid i nord – blant annet i forbindelse med utviklingen av de nye Interreg-programmene for nordområdene for perioden 2014-2020.
Arktis er et område med høy strategisk viktighet og en arena for intens politisk debatt. I det politiske miljøet dreier Arktis seg om muligheter for økonomisk utvikling, miljøutfordringer og påvirkning på lokalsamfunn.
– Vi vil øke bidraget til Arktis-regionen og sikre bærekraftig utvikling. Et samarbeid vil gjøre det enklere å adressere felles utfordringer. EU vil bidra med å finansiere programmer og er en sterk støttespiller til forskning i Arktis, sa Zuzanna Bieniuk fra EUs utenrikstjeneste.
Ideen om å opprette en mekanisme som kan koordinere programmer, overvåke regionale, nasjonale og overnasjonale strategier, legge til rette for samarbeid og dele informasjon ble lansert i Bodø i fjor. I Bodø fastslo man at «hovedoppgaven og funksjonen til en tenketank er å bringe fram oppdatert kunnskap og forståelse av de regionale aspektene i Arktis som kan brukes i politikkutvikling og/eller til å skape målrettede prosjekter». Den gang ble man enige om fem kriterier for opprettelsen av en samarbeidsmekanisme – den må være fleksibel, inkluderende, ubyråkratisk, utadrettet og supplerende.
Fagdirektør for Interreg Arve Skjerpen fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet er klar i sin tale på hva den norske regjeringen ønsker.
– Vi jobber med ideen om en koordineringsmekanisme som ble lansert av vår statssekretær i fjor og støtter etableringen av denne i nærheten av Arktisk råds sekretariat i Tromsø. Departementet vurderer nå hvordan vi kan bidra finansielt under forutsetning av at programmene og Europakommisjonen også bidrar, sa Skjerpen.