Interreg ble etablert av EU i 1990 for å styrke samarbeidet mellom europeiske regioner. Norge har deltatt siden 1996. I perioden 2007-2013 har ulike norske aktører løst felles utfordringer i samarbeid med partnere i Østersjølandene i 33 prosjekter. Tematisk har prosjektene jobbet med alt fra innovasjon og nyskaping, infrastrukturspørsmål, miljø og forvaltning og for å styrke attraktive og konkurransedyktige byer og regioner.
Hvorfor Interreg?
Intervjuer med utvalgte norske prosjektpartnere, har avdekket at de har ulike grunner for å velge Interreg som utviklingsarena. Noen fellestrekk finnes det likevel. Det aller viktigste er at de har en utfordring eller et problem selv, som de ønsker å løse. De har som regel erkjent at de trenger samarbeidspartnere for å finne de gode løsningene, enten fordi de ønsker nye impulser og ny kunnskap eller at løsningen på den lokale utfordringen må finnes andre steder enn i egen organisasjon. Et eksempel på det siste, er BaltCICA-prosjektet som ønsket å gjøre kommuner og byer bedre i stand til å håndtere klimaeffekter. Her hjemme samarbeidet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) tett med Bergen kommune.
– Problemstillingene som følger av klimaendringer, kan gjerne være ultralokale. Men man må alltid langt utenfor egen by eller kommune for å finne svarene på klimautfordringene. Dermed blir internasjonalt samarbeid essensielt for den lokale klimapolitikken, mener forsker Ove Langeland i NIBR.
Hedmark Kunnskapspark på sin side, gikk inn i et nettverksprosjekt mellom bedriftsinkubatorer i flere land. Det åpnet dører for Hedmark-bedrifter i Polen og Baltikum. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner på sin side, bygget sammen med sine svenske og finske Interreg-partnere opp argumentasjon for å satse på Meråkerbanen. I 2013 var elektrifisering av jerbanestrekningen kommet med i Nasjonal Transportplan.
Hvordan gjør de det?
Dersom man har en prosjektmulighet som vil gi bedre resultater gjennom internasjonalt samarbeid, er man avhengig av å få med seg de riktige partnerne. Flere Interreg-programmer arrangerer såkalte partnersøk-konferanser, og det er også partnersøkmuligheter tilgjengelig på internett. Erfaringen til norske Interreg-partnere er at det er viktig at kjemien blant prosjektpartnerne er god.
– Der kjemien er god, fungerer samarbeidet bedre, sier Bjørn Frode Moen i Notodden kommune, som ledet det internasjonale stedsutviklingsprosjektet Trans in Form.
Mange Interreg-prosjekter kommer i stand som følge av diskusjoner i internasjonale samarbeidsforum og organisasjoner der norske aktører allerede deltar. Dette gjelder også Håndverkerforeningen i Trondheim, og prosjektet BSR Quick. De var en del av Hansa-Parlamentet, som samler tusenvis av håndverksbedrifter og flere millioner arbeidstakere i Østersjøområdet.
– Gjennom Hansa-Parlamentet identifiseres stadig nye fellesutfordringer, som det er naturlig å samarbeide om internasjonalt, sier Arve Haugan i håndverkerforeningen i Trondheim.
Fylkeskommuner deltar gjerne i internasjonale nettverk både på administrativt og politisk nivå. De kan bruke Interreg som plattform for å stimulere og utvikle strategiske samarbeidsløsninger. Jernbaneverket i Midt-Norge ble koblet sammen med svenske jernbanemyndigheter gjennom Trøndelagsfylkenes transportkorridor-prosjekt North East Cargo Link (NECL), og samarbeider nå om å ruste opp jernbanestrekningen mellom Trondheim og Østersjøen. Møre og Romsdal fylkeskommune benyttet prosjektet EfficienSea til å utvikle kompetansemiljøer i egen region. Runde Miljøsenter ble leid inn av prosjektet for å utvikle et verktøy for dynamiske sårbarhetsanalyser av kystsoner. I tillegg til å utvikle ny kunnskap hos senteret, fikk fylkeskommunen samtidig kartlagt sine egne kystområder.
Planlegging halve jobben
En gjennomgående erfaring norske Interreg-deltakere har gjort, er at planlegging lønner seg: Omforente målsettinger, tydelige rolleavklaringer og forpliktende avtaler mellom de internasjonale partnerne, listes opp som suksesskriterier. Dessuten framheves det som essensielt å sikre gode rutiner for informasjonsflyt og kommunikasjon allerede fra starten av prosjektet.
I utgangspunktet frykter mange at språk vil være de største utfordringene. Men ulike kulturer og arbeids- og beslutningstradisjoner blir ofte en større utfordring.
– Engelsk som prosjektspråk fungerer. Kulturforskjellene kan være mer utfordrende. Dette gjelder ikke minst i forhold til hvordan systemene fungerer i de ulike landene – vi er noen ganger mer forskjellige enn vi tror! Derfor er det svært viktig «å snakke seg sammen» i slike prosjekter, mener Inge Brørs i Østlandssamarbeidet, med erfaring fra transport- og logistikkprosjektet TransBaltic.
Unngå overraskelser
Det er en omfattende jobb å utforme prosjekt-søknaden til Interreg. Men du bør legge tid og ressurser i planleggings- og budsjetteringsfasen, ikke minst fordi Interreg stiller strenge krav til undervegs- og sluttrapportering. Kravene kan oppleves som både rigide og svært detaljerte, og tar gjerne mer tid enn forventet.
I forbindelse med prosjektbudsjettering, anbefales det derfor å rådføre seg med noen som har erfaring.
