Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og den svenske infrastrukturministeren Catharina Elmsäter-Svärd er enige om å etablere et skandinavisk samarbeidsforum for å se på kontrollpraksis og harmonisering av regelverk knyttet til store kjøretøy. Basert på erfaringene fra Interreg-samarbeidet C.A.S.H. vet Utrykningspolitiet (UP) allerede hvor skoen trykker.
C.A.S.H. (Connecting Authorities for Safer Heavy Goods Traffic in the Baltic Sea Region) ble startet i 2009 for å styrke samarbeidet mellom trafikk- og kontrollmyndighetene i de åtte partnerlandene, og for å øke kunnskapen om krav og kontrollregimene hos hverandre.
C.A.S.H. (Connecting Authorities for Safer Heavy Goods Traffic in the Baltic Sea Region) ble startet i 2009 for å styrke samarbeidet mellom trafikk- og kontrollmyndighetene i de åtte partnerlandene, og for å øke kunnskapen om krav og kontrollregimene hos hverandre.
Økt internasjonal tungtrafikk
– Vi så at antall vogntog fra Baltikum og Polen økte sterkt i Norge, og mange av de utenlandske transportørene og sjåførene hadde ikke tilstrekkelig kunn-skap om norske forhold, særlig vær- og kjøreforhold vinterstid. Men vi så også at norske krav knyttet til lastsikring, transport av farlig gods og teknisk utstyr – blant annet dekk og kjetting – ikke var godt nok kjent av de utenlandske aktørene, sier Jan Guttormsen, tidligere UPs prosjektleder, i dag politiinspektør i Politi-direktoratet.
Gjennom Interreg-samarbeidet med i alt 13 partnere i Norden, Tyskland og Baltikum, ønsket UP å styrke dialogen med trafikkmyndighetene og kontrollorganene i det aktuelle området.
– Samtidig som vi ønsket å styrke kunnskapen om norske krav og kontrollsystemer hos våre utenlandske kolleger, var det viktig for oss å styrke vår egen kunnskap knyttet til tyngre kjøretøyer i partnerlandene, sier Guttormsen.
Gjennom Interreg-samarbeidet med i alt 13 partnere i Norden, Tyskland og Baltikum, ønsket UP å styrke dialogen med trafikkmyndighetene og kontrollorganene i det aktuelle området.
– Samtidig som vi ønsket å styrke kunnskapen om norske krav og kontrollsystemer hos våre utenlandske kolleger, var det viktig for oss å styrke vår egen kunnskap knyttet til tyngre kjøretøyer i partnerlandene, sier Guttormsen.
Bedre opplæring
I tillegg satte C.A.S.H.-prosjektet seg mål om å harmonisere opplæringen i politiet for å samordne kontrollregimene for tunge kjøretøyer i Østersjøregionen. Dette arbeidet ble ledet av norsk UP.
– Siden 1992 hadde vi hatt egne tungbilpatruljer i UP, og vi var i ferd med å revidere tjenesten med tanke på både opplæring, prioriteringer og kontrollmetoder. Gjennom det internasjonale samarbeidet fikk vi muligheten til å lære av våre partnere, samtidig som det ga oss anledning til å dele våre erfaringer med partnerland som delvis hadde adskillig større utfordringer med trafikksikkerheten enn Norge.
Det nye opplæringsprogrammet for kontrollører av tunge kjøretøyer, er satt sammen av den beste opp-læringen som er å oppdrive i hvert av de åtte partnerlandene. I tillegg er det innhentet spesialistkompetanse på enkelttemaer også utenfor partnerskapet. Blant
annet gjelder dette kontroll av digitale ferdsskrivere, hvor Nederland hadde særlig gode erfaringer.
– Siden 1992 hadde vi hatt egne tungbilpatruljer i UP, og vi var i ferd med å revidere tjenesten med tanke på både opplæring, prioriteringer og kontrollmetoder. Gjennom det internasjonale samarbeidet fikk vi muligheten til å lære av våre partnere, samtidig som det ga oss anledning til å dele våre erfaringer med partnerland som delvis hadde adskillig større utfordringer med trafikksikkerheten enn Norge.
Det nye opplæringsprogrammet for kontrollører av tunge kjøretøyer, er satt sammen av den beste opp-læringen som er å oppdrive i hvert av de åtte partnerlandene. I tillegg er det innhentet spesialistkompetanse på enkelttemaer også utenfor partnerskapet. Blant
annet gjelder dette kontroll av digitale ferdsskrivere, hvor Nederland hadde særlig gode erfaringer.
Nyttig dialog
– Opplæringsprogrammet som ble utviklet gjennom C.A.S.H. er gjort lett tilgjengelig i form av en opplæringsmanual. Norsk UP bruker i dag opplærings-programmet aktivt i utdanningen av sine tjenestemenn og kontrollører. Samtidig har det internasjonale samarbeidsprosjektet gitt oss økt kunnskap om de andre landenes kontrollvirksomhet. Den løpende informasjonsutvekslingen styrker UPs kontroll av tyngre kjøretøyer også fra utlandet, mener Guttormsen.
Han forteller at kontakten og dialogen mellom trafikkmyndighetene i partnerlandene er særlig styrket mellom tjenestemennene som deltok i C.A.S.H.-prosjektet.
– Det er blitt lettere for tjenestemenn å ta kontakt med hverandre for å innhente og utveksle informasjon og erfaringer. Det oppleves nyttig i det daglige arbeidet, og de internasjonale kontaktene blir brukt aktivt, sier Guttormsen.
Han forteller at kontakten og dialogen mellom trafikkmyndighetene i partnerlandene er særlig styrket mellom tjenestemennene som deltok i C.A.S.H.-prosjektet.
– Det er blitt lettere for tjenestemenn å ta kontakt med hverandre for å innhente og utveksle informasjon og erfaringer. Det oppleves nyttig i det daglige arbeidet, og de internasjonale kontaktene blir brukt aktivt, sier Guttormsen.
Vanskelig å måle
Han tør imidlertid ikke slå fast hvorvidt det inter-nasjonale samarbeidsprosjekt gjør at utenlandske transportselskaper og sjåfører er bedre forberedt på det norske kontrollregimet enn tidligere.
– Det er ikke slik at de utenlandske vogntogene nødvendigvis har vært i dårligere teknisk stand eller mer trafikkfarlige enn nordiske og norske vogntog. Den største utfordringen har vært at de har manglet kunnskap om hvilke krav de stilles overfor i Norge. Det er vanskelig å måle hvorvidt C.A.S.H.-samarbeidet har ført til at denne kunnskapen har økt hos målgruppen, sier Guttormsen.
– Det er ikke slik at de utenlandske vogntogene nødvendigvis har vært i dårligere teknisk stand eller mer trafikkfarlige enn nordiske og norske vogntog. Den største utfordringen har vært at de har manglet kunnskap om hvilke krav de stilles overfor i Norge. Det er vanskelig å måle hvorvidt C.A.S.H.-samarbeidet har ført til at denne kunnskapen har økt hos målgruppen, sier Guttormsen.
