Tilbake

Lærer av de beste i Europa

Internasjonalt samarbeid gir gjensidig læring, mener Harry Bjerkeng, som her snakker til noen av sine prosjektpartnere.

Gjennom Interreg-prosjektene BSR-Quick og Quick IGA, har Håndverkerforeningen Trondheim, NHO Håndverk og Nordisk håndverksforum vært med på å løfte fram Europas aller beste håndverksutdanninger. På dette området kan Norge lære mye av andre europeiske land, mener Arve Haugan i Håndverkerforeningen i Trondheim og Harry Bjerkeng, leder i Nordisk håndverksforum.

Vil ha tilbake vekselløpet

– Ikke minst har vi sett hvordan den tyske fagutdanningen fungerer. De har beholdt det såkalte vekselløpet, hvor elevene kombinerer teori og praksis gjennom hele utdannings-løpet. Utdanningsmodellen vi har brukt i Norge de siste 20 årene, tvinger eleven inn i en toårig teoriutdanning, før de kan gå ut i praktisk opplæring, sier Bjerkeng, og peker på at nettopp den norske modellen kan være en av grunnene til at en av tre elever i dag dropper ut av fagutdanningen.
– De siste årene er det jobbet aktivt for å påvirke norske myndigheter til å implementere vekselløpet i norsk fagopplæring. Vi registrerer at utdanningsministeren stadig oftere benytter vekselløp-ordet. En gjeninnføring av vekselløpet i videregående opplæring vil titusenvis av norske ungdommer dra nytte av, mener Bjerkeng.

Vanskelig å få med bedriftene

Ønsket om å utvikle den norske lærlingordningen var en viktig motivasjon for Håndverkerforeningen i Trondheim til å gå inn i Interreg-samarbeidet Quick sammen med over 50 partnere fra 12 land i Østersjøregionen.
– Den norske lærlingordningen var i liten grad internasjonalisert. Fra vår side ønsket vi å se på muligheten for å etablere utvekslingsordninger for norske lærlinger, ta del i innovasjonsprogrammer i fagopplæringen og styrke den internasjonale kontakten inn mot norske håndverks­bedrifter, forteller Haugan. Han innrømmer at det har vært tungt å vekke entusiasme og få med norske håndverksbedrifter i mer omfattende internasjonalt arbeid.
– Det er stort sett ildsjelene vi har fått med oss. De norske bedriftene er i mange tilfeller små bedrifter som er opptatt av den daglige produksjonen, og står uten en klar administrativ ressurs, forklarer Haugan, som likevel mener at hans medlemsbedrifter nyter godt av deltakelsen i Quick-prosjektet.

Drar nytte av kunnskap

– Selv om vi kanskje ikke har nådd så langt som vi ønsket i forhold til utvekslingsordninger for norske lærlinger, har vi lært mye om både fagutdanning, godkjenningsordninger og håndverksbedrifter i Østersjøregionen – nettopp den regionen mange norske bedrifter rekrutterer håndverkere fra. Dette har gjort oss bedre i stand til å besvare både bedriftenes og myndighetenes mange spørsmål knyttet til innrykk av utenlandsk arbeidskraft, sier Haugan.

Solid partnerskap

Håndverkerorganisasjoner og -bedrifter i Østersjøregionen har i en årrekke jobbet sammen i det formaliserte samarbeidsorganet Hansaparlamentet.
Gjennom finanskrisen har partnerskapet satt fokus på flere av utfordringene som har dukket opp i kjølvannet av finanskrisen. Quick-prosjektet har gitt partnerskapet nye verktøy gjennom etableringen av Baltic Sea Academy, et samarbeid mellom 15 universiteter og høyskoler som bidrar til kunnskapsbasert utvikling av små og mellomstore håndverksbedrifter.
– Særlig har de baltiske landene fått kjenne på finanskrisen og flukten av arbeidskraft. I kjølvannet av Quick-prosjektet var spesielt Litauen og Polen aktive for å få reist et prosjekt som kunne bidra til å fornye og effektivisere små og mellomstore håndverksbedrifter, forklarer Harry Bjerkeng. Dette endte opp i samarbeidsprosjektet Quick IGA, som fokuserte på SMB-utvikling gjennom likestilling av kjønn og alder.
– Her i Norge hadde vi gjennom flere år sett at riktig blanding av kjønn og alder blant arbeidstakere ga positive utslag i bedriftene. Med bakgrunn i flukten av arbeidstakere i Baltikum, var de svært interessert i å ta del i denne kunnskapen og våre gode erfaringer knyttet til mesterutdanning for ektefeller i familieforetak.
I oppfølgerprosjektet ble vår rolle i større grad å
eksportere kunnskap enn i det første Quick-prosjektet. Like fullt ser vi at videreføringen av prosjektsamarbeid åpner opp for nye samarbeidsmuligheter, sier Bjerkeng.
Arve Haugan og Harry Bjerkeng slapper av mellom slagene på en benk i Gdansk.
Arve Haugan og Harry Bjerkeng slapper av mellom slagene på en benk i Gdansk.

Kontakt

  • Haugan, Arve

    Håndverkerforeningen Trondheim

    +47 920 60 480

    Send e-post

Tilbake