Mer penger til bysamarbeid

URBACT er et europeisk utvekslings- og læringsprogram som fremmer bærekraftig byutvikling. Gjennom programmet samarbeider byer om å utvikle bærekraftige løsninger som integrerer økonomiske, sosiale og miljømessige dimensjoner. Gjennom programmet deler byene gode eksempler og erfaringer med fagpersoner som er involvert i storbypolitikk hele Europa.

I inneværende URBACT II-perioden, har programmet hatt et samlet budsjett på 67,81 millioner euro. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har stilt 350.000 euro til rådighet med en forutsetning om 50/50-finansiering fra norske partnerbyer. I inneværende periode er den norske URBACT-potten ikke brukt opp. I alt har norske byer og en fylkeskommune deltatt i 5 URBACT II-prosjekter.

Under et seminar i Oslo i dag, presenterte fagdirektør Morten Gulsrud i KMD nytt fra utviklingen av det kommende URBACT III-programmet, samt endringer i norsk bypolitikk.

URBACT III vil i perioden fram mot 2020 få økt sine totale budsjetter med 40 prosent.

– Så langt antas det at 70 prosent av disse midlene skal gå til forskning, utvikling og innovasjon (FoUoI), lavkarbon-økonomi, miljø- og effektiv ressursutnyttelse, sosial inkludering og fattigdomsbekjempelse samt sysselsetting. De øvrige 30 prosentene kan brukes innenfor fem andre prioriteringer, fortalte Gulsrud.

Det er ventet at EU-kommisjonen ferdigbehandler programplanen for URBACT III i september 2014. Gulsrud understreket at det langt fra er spikret hvordan de endelige prioriteringene kommer til å bli. Det er dermed fortsatt muligheter for å påvirke retningen i programmet.

Flere norske deltakere i URBACT II-prosjekter presenterte sine erfaringer under seminaret, blant dem Marthe Hoddevik fra Oslo kommune, som har deltatt i hele tre nettverk.

– URBACT har tilført Oslo mye kunnskap, ikke minst har URBACT-ekspertene vært verdifulle bidragsytere. Jeg anbefaler gjerne URBACT til andre norske byer, men det er viktig at man bruker disse bynettverkene som et supplement til allerede pågående prosesser i egen by. Alle resultatene i URBACT-prosjektene må leveres lokalt, derfor er det også viktig at man vurderer nytten av nettverkspartnerne nøye. Still gjerne spørsmålet «hva kan min by lære av de andre», før man sier ja, sa Hoddevik.

– Fra departementets side håper vi på et større engasjement og deltakelse i URBACT III, også fra andre deler av landet enn Østlandet, sa Gulsrud, som fra seminardeltakerne fikk med seg et ønske om at det opprettes et nasjonalt kontaktpunkt for URBACT-programmet i Norge, slik man har i de øvrige Interreg-programmene.

På seminaret presenterte han også den nye regjeringens ønsker om å endre den norske bypolitikken. Hans eget departement, Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), er etter regjeringsskiftet omorganisert og utvidet – blant annet med tanke på bypolitikken.

– KMD samler kompetanse innenfor blant annet planleggings- og arealpolitikken, bolig- og bygningspolitikken, regionalpolitikken, kommunalpolitikken og forvaltningspolitikken. Dette gir en mulighet til å se viktige politikkområder for byutvikling i sammenheng, sa Gulsrud.

31. januar går fristen ut for norske byer å søke på det nye Utviklingsprogrammet for byregioner. Utviklingsprogrammet vil ha likhetstrekk med måten som URBACT organiserer de europeiske bysamarbeidene på: I 2014 vil deltakerne i det norske utviklingsprogrammet gjennomgå en fase 1, hvor det skal jobbes med å etablere og utvikle det regionale samarbeidet mellom kommunene i byregionene. I programmets fase 2 fra 2015-2017 skal de regionale partnerskapene utarbeide og konkretisere strategier for gjennomføring av tiltak.

Til høyre for denne artikkelen, finner du presentasjoner fra seminaret.