Tilbake

Nabohjelp gir bedre leve- og oppvekstsvilkår for barn og unge i Barents-regionen

Foto: Freeimages.com / A Syed

Mer enn 800 spesialister fra Barentsregionen fikk opplæring og ny kunnskap. 4000 barn i risikosonen har fått hjelp. Tydelige kulturforskjeller er så visst ingen hindring for barnevernssamarbeid i nord.

Hyppige overskrifter i dagspressen tyder på at Norge ikke er på linje med naboer i øst når det kommer til barnevern. Dette til tross: Barentsregionen kan se tilbake på mer enn ti års samarbeid for bedre beskyttelse av barn og unge.

Mer kunnskap, økt beskyttelse – bedre oppvekst
Allerede i 2005 tok Barents Euro-Arktiske Råd initiativet til et samarbeidsprogram som skulle bedre livsvilkårene til de mest sårbare gruppene i regionen. Tre år senere markerte rådet oppstarten av CYAR (Children and Youth at Risk in the Barents Region), etter å ha mottatt støtte fra blant annet Kolarctic-programmet.

 

Illustrasjon: CYAR/Bufetat
Illustrasjon: CYAR/Bufetat

 

– Det overordnete målet til CYAR var å bedre leve- og oppvekstsvilkår for målgruppene gjennom å redusere bruk av institusjoner. Tiltakene i samarbeidet la vekt på økt bruk av effektiv assistanse i barnets egen familie – positive parenting, økt bruk av fosterhjem, i egen slekt og familie, når plassering utenfor egen familie er nødvendig, og tilby god omsorg og effektiv behandling i institusjoner. Prosjektet la til rette for økt bruk av kunnskapsbaserte metoder tilpasset målgruppene.

Det sier Pål Christian Bergstrøm, regiondirektør i Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat). Han ledet samarbeidet fram til avslutningen i 2014.

Målgrupper for CYAR

  • Barn og familier i en vanskelig livssituasjon (vold, omsorgssvikt, alkohol og narkotikamisbruk, kriminalitet)
  • Barn uten foreldreomsorg
  • Institusjonaliserte barn
  • Barn med atferdsproblemer og familier med slike barn
  • Barn i konflikt med loven
  • Barn med nedsatt funksjonsevne og familier med slike barn

– Utsatte barn og familier ofte viser komplekse utfordringer, og innenfor CYAR ble en helhetlig tilnærming sikret gjennom tverretatlig nettverk mellom sosial-, helse-, utdanningssektorene og kriminalomsorgen i regionene, forklarer Bergstrøm.

Innenfor prosjektet ble det skapt gode vilkår for å introdusere innovative, kunnskapsbaserte programmer. I tillegg har CYAR tilrettelagt for

– Gjennom å bygge opp kompetansen i kunnskapsbaserte metoder har prosjektet bidratt til økt kvalitet av tjenester for barn og unge.
Pål Christian Bergstrøm
regelmessige møter av fagfolk som jobber med utsatte barn og familier på tvers av etater og grenser. Felles prosjektaktiviteter sikret en større grad av kunnskapsoverføring og erfaringsutveksling.

Bygget kompetansen på tvers
Mer enn 800 spesialister fra Barentsregionen fikk opplæring gjennom CYAR. Opplæring og veiledning ble utført av høyt kvalifiserte og erfarne veiledere og trenere.

Pål Christian Bergstrøm. Foto: Bufetat
Pål Christian Bergstrøm. Foto: Bufetat

– Undervisningsmateriellet ble presentert på morsmålet til deltakere. Dette bidro til større utbytte og bedre resultater i kompetansebygging. Betydelig faglig kompetanse i de utvalgte kunnskapsbaserte metoder ble bygget opp i sosial- og utdanningssektoren i Barentsregionen. Prosjektet har opplært nok fagpersoner i kunnskapsbaserte metoder for å sikre bærekraftige prosjektresultater, og flere ble implementert i det ordinære tilbudet av institusjonene i partnerlandene. Innenfor prosjektet ble mastertrenere utdannet i flere metoder, som i sin tur kan utdanne nye trenere ved å bruke egne ressurser og egen kompetanse. Kvalitetssikringsarbeid i form av veiledningsseminarer, så vel som forskning på effektivitet, ble innført som en naturlig del av arbeidet med metodene. Flere forskningsrapporter ble utarbeidet i løpet av prosjektet, og de viser at metodene er effektive, sier Bergstrøm.

Resultater som teller
I løpet av prosjektperioden fikk rundt 4000 barn i risikosonen hjelp, blant annet gjennom metoden «Agression Replacement Training» (ART). Etter gjennomført trening ble voldelig adferd redusert hos mer enn halvparten av barna. 82 – 90 % prosent fikk forbedret sine sosiale ferdigheter, mens 72 % utviklet bedre sinnekontroll. Rundt 80 % av foreldrene rapporterte om redusert stressnivå.

Tilsvarende gode resultater ble også rapportert etter «De urolige årene», et program rettet mot foreldre med barn i alderen tre til åtte år: Forbedring av barns adferd ble registrert i 53 % av tilfellene. 65 % av foreldrene fortalte om et lavere stressnivå i familien.

– Gjennom å bygge opp kompetansen i kunnskapsbaserte metoder har prosjektet bidratt til økt kvalitet av tjenester for barn og unge. Spesialistene som gjennomgikk opplæring i CYAR-metodene understreker økt motivasjon og interesse for eget arbeid og påpeker at gjennom bruk av disse metodene får de en positiv opplevelse og mestringsfølelse. Barna og foreldrene får riktig hjelp til riktig tid, understreker Bergstrøm.

Økt forståelse
I mange regioner er CYAR-metodene integrert i regionale målrettede programmer som har utsatte barn og unge som målgruppe. Slik sett er Kolarctic-prosjektet et eksempel på at grenseregionalt samarbeid også bidrar til tverrkulturell forståelse, økt bevissthet og forståelse mellom regionale og nasjonale myndigheter i Barents-regionen.

– Solide kunnskaper og gjensidig forståelse for barneoppdragelseskultur og barnevern i Barentsregionen ble bygd opp gjennom økt og jevnlig kommunikasjon innenfor og utenfor CYAR, sier Bergstrøm.

web03
Gjennom CYAR er det bygget opp en betydelig faglig kompetanse i sosial- og utdanningssektoren i Barentsregionen. Foto: CYAR / Bufetat

Det interkulturelle perspektivet av CYAR prosjektet anses som svært relevant for regionen grunnet økt familiemigrasjon og høyt antall russiske og blandede familier. Gjennom felles prosjektaktiviteter øker partnernes kompetanse om praksisene som brukes i ulike land i Barentsregionen i forhold til utsatte barn og unge. Det kan potensielt redusere konfliktsaker på tvers av grenser, feilaktige tolkninger og fordommer.

–  Arbeidet med utsatte barn og unge i Barents-regionen er en god omdømmebygger. Det virker som «buffer» og bidrar til å rette opp det fortegnede bildet som spres av norsk barnevern i Russland, uttalte generalkonsulatet i Murmansk i en offisiell uttalelse om prosjektet i 2015.

Viderefører samarbeidet
Samarbeidet for bedre oppfølging og beskyttelse av utsatte barn og unge er videreført etter CYAR-prosjektets avslutning. For «Aggression Replacement Training» er det dannet en arbeidsgruppe av mastertrenere fra forskjellige regioner. Arbeidsgruppen jobber med tilpasning av undervisningsmateriell. Mastertrenerne fra en region gjennomfører kurs og veiledning i en annen region.

Det tverretatlige samarbeidet om forebygging, rehabilitering og tilbakeføring av mindreårige lovbrytere ble videreført i Arkhangelsk fylke. Det ble etablert en regional meklerforening, hvis formål er å koordinere aktiviteten til meklere i Arkhangelsk fylke, representere felles interesser i staten og internasjonale organisasjoner. Meklerforeningen vil legge til rette for implementering og bruk av gjenopprettende tilnærming til konfliktløsning og straffesaker som involverer mindreårige, samt metodologisk støtte av meklere.

– Meklerforeningen i Arkhangelsk fylke er nå engasjert i samarbeid mellom Tromsø fengsel og Arkhangelsk ungdomskoloni. Innenfor dette samarbeidet vil ansatte ved ungdomskolonien få opplæring i gjenopprettende prosess, avslutter Bergstrøm.


Om Kolarctic

Kolarctic finansierer prosjekter som bidrar til utvikling og samarbeid
mellom nabolandene Norge, Sverige, Finland og Russland. Programmet fremmer attraktivitet og bærekraftig økonomisk utvikling i en sårbar region med arktisk særpreg og store naturressurser.

Kolarctic er delfinansiert av EU gjennom European Neighbourhood Instrument (ENI CBC), Finland, Sverige, Russland og Norge.

kolarctic_kart585

Tilbake