Lite utenomsport i idrettsanlegg

Arbeidet er en del av Interreg-prosjektet "Idrettsanleggs betydning for samfunnsutvikling", der Trøndelag forskning og utvikling har vært norsk prosjekteier. Studien er basert på en spørreundersøkelse til alle idrettsforeninger i Trøndelag og Jemtland, og dybdeintervju med 54 brukere av seks anlegg; i Ranheim, Røros og Stod i Norge og Østersund, Jerpen og Føllinge i Sverige.

Kompetanse og kapasitet
Konklusjonen er relativt klar; Stort sett funger anleggene bra som idrettsanlegg, men er mindre egnet som næringsarenaer og møteplass utenom idretten. Her dreier det seg først og fremst om kompetanse og kapasitet til å gjøre jobbene, forteller seniorforsker Robert Bye ved Trøndelag forskning og utvikling.

- Det finnes eksempler på anlegg som også klarer de utenomsportslige ambisjonen. En grunn til dette kan være vanskelig er at næringsutvikling er et langsiktig profesjonelt arbeid som er vanskelig å ivareta med en idrettslogikk som har vesentlige innslag av frivillighet. Gjennomgående finner vi at man mangler strategier og kompetanse for å utvikle de utenomsportslige målsettingen, sier Bye.

Identitet og attraksjon
I tillegg til å undersøke anleggenes betydning som møteplasser har man også sett på anleggenes symbolverdi for identitet og attraksjonskraft. Her er det store variasjoner. Generelt er inntrykket at estetikk ikke er prioritert i særlig grad og betraktes ikke som et grunnlag for attraksjonskraft. Plasseringen av anleggene er ofte knyttet til skoler av hensyn til bruk og kapasitetsutnytting på dagtid.

- Også idrettsanlegg trenger bruksanvisninger og vi må vennes oss til å bruke dem «riktig». I den grad man har spesielle utenomsportslige bruksmål med anlegg, må man arbeide konkret med dette fra første dag av for at samfunnet skal ta anlegget i bruk på ønsket måte, sier forsker Robert Bye.