Tilbake

Kokte grankubber for å tette takene i fredet, norsk fiskevær

Det gamle, utslitte taket på rorbua i det fredede fiskeværet Sør-Gjæslingan skal erstattes med takspon laget på tradisjonelt vis.

Gamle rorbuer i fiskeværet Sør-Gjæslingan på Namdalskysten har fått nytt spontak – laget på den gode, gamle måten. Gjennom Interreg blir den gamle håndverksteknikken ført videre av 20 håndverkere fra både Sverige og Norge.

Kubbene som skal bli til takspon kokes først, og dette ble gjort i store tønner over bålet ute.
Kubbene som skal bli til takspon kokes først, og dette ble gjort i store tønner over bålet ute.

Den gamle håndverksteknikken spontekking av tak var tema for seminaret i tre- og tradisjonshåndverk i regi av Interreg-prosjektet Tre og tradisjonshåndverk. I alt 20 håndverkere fra både Norge og Sverige fikk innføring i kunsten å stikke god takspon av grankubber. Samtidig fikk de prøve seg i praksis, og legge sponet til et tett og varig tak på de gamle rorbuene i fiskeværet Sør-Gjæslingan på Namdalskysten. For mange av håndverkerne var oppgaven svært matnyttig.

– Mange av deltakerne på seminaret jobber ved norske og svenske museer, der en har hus med spontak som trenger å restaureres, sier prosjektleder Per Reidar Næss i Trøndelag Forskning og Utvikling AS.

Autentisk bygningsvern

Spontak var svært vanlig både i Trøndelag og i Jämtland i perioden 1850-1950. Er det riktig gjort, kan spontaket ligge i mer enn 50 år. Men etter at nye takmaterialer tok over, gikk handverket mer eller mindre i glemmeboka. Interreg-prosjektet har nettopp fokus på teknikkene som gjør det mulig å bevare gamle bygninger på en autentisk måte.

Slik stikker man spon fra kokte grankubber.
Slik stikker man spon fra kokte grankubber.

– Kurset var derfor praktisk rettet, der vi laget både stukket og saget spon fra grunnen av og tekket gamle bygninger i fiskeværet, forteller Per Reidar Næss.

Koking, stikking og legging
Å lage et spontak fra grunnen av er en prosess med mange operasjoner, og innebærer blant annet koking av kubbene som skal bli spon for å få delt dem lett langs med veden. Sponene må være tynne slik at de tørker opp mellom regnskurene, og de må legges på taket slik at vannet renner best mulig av taket. Kursdeltakerne fikk prøve å lage og legge både saget og såkalt «stukket» spon.

sponkoking
KOKING: Kubbene som skal bli til takspon kokes først, og dette ble gjort i store tønner over bålet ute.
– Stukket spon er delt langsmed veden i kubben, med en spesiell kniv. Om en bruker gran, slik det var vanlig her i Trøndelag, må kubbene kokes først for å lettere la seg dele. Dette er den beste og mest tradisjonelle måten å lage takspon på, og tak av stukket spon varer lenger enn tak med saget spon, sier Næss.

Saging av spon til shingel en enklere og raskere teknikk som likevel gir det samme visuelle preget som et tak med stukket spon.

Grenseløst nettverk for tradisjonstre
Tre og tradisjonshåndverk – grenseløst bygningsvern legger til rette for næringsutvikling innen tradisjonshåndverk og bygningsvern ved å gi håndverkere et eget fagnettverk på tvers av riksgrensen. Nettverket bestående av håndverkere med kunnskap om tradisjonelt bygningsvern gjør det lettere for både museer og andre å finne riktig håndverker til prosjektene sine.

Et 20-talls håndverkere i Trøndelag og Jämtland bærer nå den gamle teknikken med spontekking videre, takket være Interreg-samarbeid.
Et 20-talls håndverkere i Trøndelag og Jämtland bærer nå den gamle teknikken med spontekking videre, takket være Interreg-samarbeid.

 

Kontakt

  • Næss, Per Reidar

    Trøndelag Forskning og Utvikling AS

    74 13 46 69

    +47 917 34 811

    Send e-post

Tilbake