Det startet med en sti i sjøkanten. I dag åpner kyststripen døren til stadig nye brukere

En vandring langs kystlandskapet i Akershus, Østfold og Bohuslän er ikke bare en reise i nåtidens landskap. Siden de første istidsjegerne fulgte iskantens tilbaketrekning for om lag 10 000 år siden, har området vært bebodd. Morener, en spektakulær strandflate, blankskurte berg og istykkerrevne knauser vitner om naturkreftene som en gang hersket.

[sitat navn=»Rune Svensson»] Nordmenns bruk av friluftsområdene stopper ikke ved Hvaler [/sitat]I dette fantastiske landskapet risset de første beboerne sine beskjeder inn i berget og begravde sine døde i steinrøyser. Senere kom middelalderkirkene, festninger og små særpregede kystsamfunn. Sporene etter fortiden finnes over alt. Kystnaturen veksler fra det idylliske til det storslagne. Urørt i noen områder, formet av mennesker gjennom 10 000 år i andre.

Gjorde eldoradoet tilgjengelig for alle
I dag er den samme strekningen, fra Nesodden i Akershus og til Uddevalla i Västra Götaland, et inkluderende friluftseldorado som åpner døren til nye brukere av naturen.

– Det finnes en gruppe mennesker som faktisk går hele strekningen, og det er jo litt moro, sier Rune Svensson i Oslofjordens Friluftsråd (OF).

Poenget er likevel ikke å legge til rette for de med lengst rekkevidde. Snarere tvert imot. Gjennom Interreg-prosjektet Tilgjengelig Friluftsliv har OF sammen med kommuner og fylkeskommuner på begge sider av grensen tilrettelagt 58 friluftsområder for eldre, barnefamilier og personer med ulike funksjonsnedsettelser, eldre og barnefamilier. Prosjektet, som ble delfinansiert gjennom Interreg Sverige-Norge-programmet, ble avsluttet i 2013.

– Nordmenns bruk av friluftsområdene stopper ikke ved Hvaler, sier Svensson med henvisning til kjente svenske utfartsmagneter som Koster og Smögen.

– Vi er naboregioner, med mange felles problemstillinger og noen lunde lik forvaltning. Det er logisk å samarbeide med svenskene, legger han til.

TF_ilastranda_pål_erik_jensen
Ilastranda. Foto: Tilgjengelig Friluftsliv / Pål Erik Jensen

Felles strategi i strandsonen
Interreg-samarbeidet startet allerede i 2005, med etableringen av Kyststien, kjent på svensk side som Kuststigan.

– Tilgjengelig Friluftsliv har vært nært knyttet til kyststiene som ble etablert med det foregående prosjektet. Hovedmålet med Tilgjengelig Friluftsliv var å utveksle erfaringer og metoder for kyststrekningen fra Follo til Uddevalla, med fokus på partier og friområder som vi tilrettela for personer med funksjonsnedsettelser, forklarer Svensson.

Prosjektet måtte ta hensyn til mange kryssende interesser.

– Det å øke tilgjengeligheten er utfordrende på begge sider av grensen, med privatiserte strandsoner, et komplisert landskap og et rikt biologisk mangfold med mange verneinteresser. Metodeutvikling, grunneieravtaler og forhandlingsstrategier ble gjort i samarbeid, sier Svensson.

Håndgripelig og brukervennlig resultat
Også i prosjektets praktiske tilnærming satte det svensk-norske partnerskapet standarden. Prosjektet har utviklet et helhetlig konsept for hvordan man informerer om hindringer for funksjonsnedsatte, håndterer fysiske hindringer i terrenget, tilrettelegging og materialvalg – knyttet opp mot både synshemmede, rullestolbrukere og personer med andre typer funksjonsnedsettelser.

TF_kålvika_pål_erik_jensen
Kålvika er en del av Øketangenområdet langs Oslofjorden helt sør i Sarpsborg kommune. Ved hjelp av statlige Interreg-midler, samt fylkeskommunale og kommunale midler er det gjort store forbedringer i dette området. Det er gode bademuligheter, både fra sandstrand og svaberg. Badeplassen Kålvika har en stor parkeringsplass med reserverte plasser for handikappede. Toalettbygg med handikapptoalett finnes like ved stranden. Her er det også satt opp grill og tilpassede sitteplasser. Foto: Tilgjengelig Friluftsliv / Pål Erik Jensen

– Det fantastiske er den gode balansen mellom metodeutviklingen og det konkrete, praktiske arbeidet som ble gjort. Det er dette prosjektet – sammen med det foregående – som har gjort det mulig å anlegge tilrettelagte kyststier på strekningen. Det håndfaste resultatet lever videre etter prosjektets avslutning. Hele den turgående allmenheten nyter godt av dette i dag, og der hvor det er tilrettelagt for funksjonshemmede er tilgjengeligheten ekstra bra, sier Svensson.

Lanserte en komplett guide til kysten
Et viktig premiss for fellesinnsatsen var å bevare mest mulig av naturen rundt intakt, understreker Svensson.

– En viktig lærdom er at man ikke kan tilrettelegging naturen på samme måte som bygninger og transportmidler. En punktvis tilrettelegging er svaret. Det øvrige skal være natur med stubber, steiner og andre partier med utfordringer.

TF_kartutsnitt
Kartutsnitt: Tilgjengelig Friluftsliv

Gjennom Tilgjengelig Friluftsliv lanserte også partnerskapet en egen kart- og guidebok til naturopplevelsene. I tillegg til kart og turbeskrivelser får leserne tips om plasser, kulturminner og andre interessante steder å oppdage underveis. Boken vektlegger særlig friluftsområder tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne; bade- og fiskeplasser for deg som er avhengig av rullestol, og stier og opplevelser for synshemmede. Men fokuset er likevel på områder for alle, uansett funksjonsnivå.

Boken kan kjøpes på turistkontorene i regionen, via kommunene og OF. Den kan også lastes ned gratis i PDF-format eller som en digital versjon tilpasset alle skjermtyper og -størrelser.

Økte attraktiviteten
Prosjektet hadde også som ambisjon om at reiselivsnæringen og andre små foretak skulle ha nytte av merking og annen tilrettelegging langs kysten.

– Jeg er ikke i tvil om at prosjektene har hatt en effekt, både for fastboende og besøkende. Dette er med på å øke attraktivitet og bolyst i området. Prosjektet har også dannet grobunn for mer guiding og en utvidelse av tilbudet for utleie- og overnattingsbedrifter, sier Svensson.

Lever videre
Oslofjorden Friluftsråd tok på seg både praktiske, koordinerende og rådgivende roller i prosjektet. Etter prosjektslutt fikk organisasjonen ansvaret for å videreføre nettverket som var opparbeidet gjennom en knapp tiårsperiode. I fasen etterpå har fellesskapet brukt tid på å spre kunnskapen fra arbeidet som ble lagt ned. Gjennom samlinger har en diskutert hvordan andre samfunnsutfordringer kan løses gjennom grenseregionalt samarbeid. Med nyoppstartede Ren Kystlinje er flere av aktørene allerede i gang med et nytt Interreg-samarbeid, denne gangen gjennom Øresund-Kattegat-Skagerrak-programmet.

– De norske aktørene hadde vi nok hatt kontakt med uansett, gitt vår rolle og geografiske nedslagsfelt. Men det er viktig å ha med svenskene på laget. Det handler i bunn og grunn om å ta vare på en felles arv. Jeg håper at Interreg-samarbeidet fortsatt finner plass til prosjekter med en praktisk innretning, sier Svensson.

Sommeren står for døren. Nye grupper gjør seg klar for å utforske kriker og kroker av den norsksvenske «sommerkysten». Naturperlene og kulturminnene ligger på rekke og rad. Tilrettelagt av gode hjelpere på begge sider av grensen.

Så – hva venter du på? Kysten venter på deg!