Tilbake

Tar vare på gamle bygninger med app og øks

TRADISJONSTRE: Per Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Malin Wolczynska fra Jamtli i Østersund arbeider for å fremme bruk av spesialtrevirke og kompetanse innen tradisjonshåndverk knyttet til bygningsvern. Foto: Morten Stene, TFoU

70 prosent av gulvarealet i husene vi skal bruke i 2050, er allerede bygd i dag – og mange av disse husene er i tre. Behovet for restaurering, oppgradering og vedlikehold av trebygninger blir derfor stort. Nå skal håndverkere kurses, og en nyutviklet app skal holde rede på hvor trær til spesialvirke står i skogen.

Per Reidar Næss fra Trøndelag Forskning og Utvikling og Malin Wolczynska fra museet Jamtli i Østersund leder Interreg-prosjektet Tre og tradisjonshåndverk – grenseløst bygningsvern, som inkluderer en rekke samarbeidspartnere fra Nordens Grønne Belte (Sverige-Norge). Prosjektet skal øke interessen for tre og tradisjonshåndverk.

Prosjektet ble startet sommeren 2015, og målet er å tilrettelegge for næringsutvikling på tvers av riksgrensa. Viktige mål i prosjektet er at håndverkere med kompetanse på tradisjonshåndverk og restaurering, forvaltere av gamle trebygninger med historisk verdi og forvaltere av tilskuddsordninger til restaurering må kjenne til hverandre – på tvers av riksgrensa.

Utvikler moderne hjelpemidler

– Det ligger et næringspotensial i spesialtrevirke og kunnskap om hvordan dette kan brukes i bygningsvern. I prosjektet jobber vi blant annet med bygdesagene, for å øke bevisstheten deres rundt seg selv som produsenter av spesialvirke og kompetanse. Det er et håp at byggvarekjedene vil ta inn mer eksklusive, spesialtilvirkede materialer for de kresne og kvalitetsbevisste kundene, sier Næss.

Ved Nord universitet i Steinkjer arbeider fagmiljøet i kart- og IKT-fag nå med en kartbasert app der trær som har spesielle egenskaper kan legges inn med kartkoordinater. På den måten blir det mulig å lagre spesialtrevirke «på rot» – klar for høsting den dagen noen trenger en syllstokk, ei båtmast eller kledningsbord av en bestemt kvalitet.

Signalbygg på Inderøy

– På Straumen i Inderøy kommune finner vi et godt eksempel på bygningsvern der en benytter kompetente tradisjonshåndverkere. Huset er bygd i 1843, og har vært brukt til blant annet skole, lærerbolig og kontorlokaler. Nå gjennomføres en restaurering som tar vare på huset slik det har vært. På grunn av beliggenheten tett innpå hovedvegen har vi valgt Sakshaug flerbrukshus som et av signalbyggene i prosjektet, forteller Næss.

Mange av håndverksteknikkene knyttet til trebygninger står imidlertid i fare for å gå i glemmeboka. For få unge velger tradisjonelle håndverksutdanninger, og dagens etablerte håndverkere har lite erfaring med de mer tradisjonelle arbeidsmetodene og teknikkene som brukes blant annet på museumsbygninger.

Skal lære å legge spontak

Det vernede fiskeværet Sør-Gjæslingan i Vikna kommune er en naturlig arena når prosjektet samler tradisjonshåndverkere fra Nordens Grønne Belte. Foto: Inger Marie Kimo, Nord-Trøndelag fylkeskommune

– I juni skal vi derfor bet med oss en gruppe håndverkere til Sør-Gjæslingan, for kurs og seminar om spon og spontekking av tak. Deltakerne skal legge nye tak samtidig som de lærer seg teknikken, sier Næss.

I mai deltar norske og svenske håndverkere på vårmarkedet på Jamtli i Østersund for å profilere seg og skape nettverk med blant annet forvaltere av museumsbygninger. Per Reidar Næss understreker at disse nettverkene er viktige for å formidle oppdrag til kompetente tradisjonshåndverkere. Et nettverk der man kjenner hverandre gjør det lettere å finne riktig håndverker til jobben, og det legger til rette for samarbeid mellom tilbyderne.

– Noe av problemet er at tilbyderne er mange små og mellomstore bedrifter, som har kompetanse på hver sin lille bit av restaureringsarbeidet. Dermed blir det fragmentert, og ikke lett å orientere seg i for de som ønsker å få restaurert sine historiske bygninger, avslutter Næss.

Tilbake