Tilbake

Slik lykkes du med Interreg Europe-søknaden

Foto: Freeimages.com/Teak Sato

Den andre utlysningen i Interreg Europe-programmet åpner 5. april. Vi har samlet de beste rådene for å lykkes i konkurransen om Interreg-midlene.

Hele 2158 prosjektpartnere, fordelt på 261 søknader, meldte sin interesse i forbindelse med den første utlysningen av økonomisk støtte i Interreg Europe-programmet. Av de 64 godkjente prosjektene har fire norsk deltagelse.

De godkjente prosjektene utløser i underkant av 100 millioner euro i EU-midler. Prosjektene med norsk deltagelse mottar 622 000 euro via de norske Interreg-midlene.

24,5 % av søknadene ble til slutt godkjent, hvorav 36,6 % av søknadene som bestod testen for teknisk støtteberettigelse. Dette er en høy suksessrate sammenlignet med foregående program (Interreg IVC 2007 – 2014). Tallene vitner samtidig om sterkere konkurranse om midlene i Interreg Europe-programmet enn i grenseregionale og transnasjonale programmer.

Før den andre utlysningen av støtte gjennom Interreg Europe gjenstår drøyt 220 millioner euro i prosjektmidler fra EU. Drøyt 2,1 millioner euro er tilgjengelig for norske prosjektpartnere som ønsker å bidra til å utveksle erfaringer og god praksis på tvers regioner i 30 europeiske land. Søknadspakken finner du her.

Følg oppskriften. Nøye!

Med andre ord: Det er fortsatt store muligheter for norske aktører. Basert på evalueringen fra den første søknadsrunden, har vi samlet de beste rådene fra de norske prosjektpartnerne som allerede har kommet gjennom nåløyet:

  • Interreg Europe har som mål å forbedre gjennomføringen og resultatene av regional- og samhørighetspolitikken. Ta utgangspunkt i å forbedre politikken i tilknytning til aktuelle planer og strategier i partnerregionene, og ikke på EU-nivå. Tilnærmingen kan for eksempel handle om å forbedre innovasjonssystemet eller styrke innovasjonskapasiteten, små og mellomstore bedrifters konkurranseevne, øke bruken av fornybar energi, redusere energiforbruket i offentlige bygg, legge til rette for mer bærekraftig transport, utvikle natur- og kulturarv eller fremme miljø og ressurseffektiviteten.
  • Les programmanualen grundig.
  • Ta turen til Rotterdam 22. og 23. mars.
  • Bruk programmets tilbud til prosjektutviklere.
  • Søk råd hos nasjonalt kontaktpunkt tidlig i søknadsprosessen.
  • Dropp vedleggene! All informasjon må stå i selve søknadsskjemaet.
  • Vær engasjert i utviklingen av prosjektet som helhet, og ikke bare i eget bidrag.

Tekniske kriterier skiller klinten fra hveten

jonhalvard.eide@vaf.no_4059_45d30w
Jon Halvard Eide er nasjonalt kontaktpunkt for Interreg Europe. Foto: Vest-Agder fylkeskommune.

Hele én tredjedel av søknadene i første utlysning feilet i forbindelse med testen for teknisk støtteberettigelse (eligibility). Det første nåløyet i evalueringen vurderer om søknaden er levert innen fristen, er fullstendig og korrekt utfylt, inneholder alle partnererklæringer og eventuelle støttebrev – og at disse er korrekte, at søknaden har partnere fra minst tre land (hvorav to EU-land), og at minst halvparten av politikkinstrumentene som adresseres av EU-regionene i prosjektet er strukturfondsprogrammer, eventuelt Interreg-programmer.

– Det er veldig viktig å sørge for at alle kriteriene for støtteberettigelse er oppfylt for alle partnere. Kun én feil eller mangel er tilstrekkelig til at hele prosjektet avvises og ikke vurderes ut fra de kvalitative kriteriene. Denne delen av evalueringen er en ren «ja-nei-prosess», og det er ikke mulig å korrigere søknaden etter at fristen har gått ut, understreker Jon Halvard Eide, norsk kontaktpunkt for Interreg Europe.

Strategisk og operativ kvalitet er helt avgjørende

Den kvalitative vurderingen skjer i to trinn: Første trinn består av de strategiske kriteriene (relevans, resultater og partnerskap).

– Dette er de viktigste kriteriene, og bare søknader som scorer tilstrekkelig i den strategiske evalueringsfasen blir evaluert for endelig godkjenning i henhold til de operasjonelle kriteriene; koherens, prosjektstyring og budsjett, i andre trinn. Svakheter i den strategiske delen kompenseres ikke av god score på de operasjonelle kriteriene, forklarer Eide.

Nasjonalt kontaktpunkt gir følgende nyttige og konkrete tips til hvordan søknaden bør utformes for å kunne bli godkjent:

  • Presis og utfyllende informasjon om politikkinstrumenter, partnernes situasjon, erfaring og relevans for prosjektet (del B.2 i søknadskjemaet) er avgjørende for å lykkes. Denne delen av søknaden er kilden til evalueringen av de strategiske kriteriene.
  • Temaet for prosjektet må være klart i linje med ett av de spesifikke målene, og ha konsistent fokus på dette.
  • Politikkinstrumentene må beskrives på en presis måte, og indikere hvilken prioritet som adresseres. Det er også viktig å beskrive hvordan og hvorfor politikkinstrumentene skal forbedres.
  • Aktivitetene må fokusere på erfaringsutvekslinger mellom partnerne med mål om å forbedre politikkinstrumentene. De mest typiske aktivitetene er mindre kartlegginger, tematiske seminarer og studieturer, men kan også omfatte utveksling av personell og fagfellevurderinger. Utvekslingen bør skje mellom partnerne, på grunnlag av deres erfaringer – i motsetning til at eksterne eksperter «underviser» partnerne. Forskning, analyse, piloter og demonstrasjonsprosjekter hører ikke hjemme i programmet.
  • Det er viktig å demonstrere prosjektets tilleggsverdi og nyskapende karakter, ut fra tidligere Interreg IVC-prosjekter og søknadene som ble godkjent i første utlysning.
  • Resultatene må gjenspeile målene for prosjektet må være tydelige og konsistente og beskrives ut fra hvordan politikkinstrumentene skal forbedres.
  • Partnerne i prosjektet bør være ansvarlige for de politikkinstrumentene som prosjektet retter seg mot. I motsatt fall må partnerne ha støttebrev fra ansvarlig institusjon. I norsk sammenheng vil dette ofte være departementer, fylkeskommuner og kommuner.
  • Et støttebrev fra ansvarlig institusjon er i seg selv ikke nok til å synligjøre partnernes politikkrelevans. Mange av prosjektene som ikke ble godkjent i første runde lyktes ikke i å synliggjøre hvordan partnere som ikke ansvarlige for politikkinstrumenter har kapasitet til å påvirke disse, for eksempel gjennom sin rolle i gjennomføringen av strategier og programmer, samt relasjon til politikkansvarlig institusjon.
  • Partnerskapets geografiske nedslagsfelt må gå utover hva som ville vært mulig i Interreg A- og B-programmene.
  • Partnerskapet bør ha fem til ni partnere.
  • Det er positivt å ha med regioner med ulikt utviklingsnivå, målt i forhold til gjennomsnittet for bruttoregional-produkt i EU.
  • Partnernes budsjetter bør ikke variere for mye, ut over variasjoner i kostnadsnivå mellom involverte land og partnernes rolle i prosjektet. Leadpartner kan ha et høyere budsjett.
  • Vær forsiktig med å inkludere flere partnere fra samme land.
  • Det er positivt for vurderingen av tilleggsverdi og nyskapende karakter å ha med partnere som ikke deltar i allerede godkjente prosjekter.
  • Prosjektpartnere bør ikke delta i mange andre søknader i samme utlysning. Dette gjelder særlig små institusjoner med begrenset kapasitet.
europe-1155038
nterreg Europe dekker 4 751 258 kvadratkilometer og omfatter 504 315 346 innbyggere i 28 EU-land, Sveits og Norge. Foto: Freeimages.com/Sanja Gjenero

Resultatene teller når pengene ruller

Den operasjonelle evalueringen vurderer prosjektets tekniske gjennomførbarhet og verdi for pengene.

– Det er viktig å ha en logisk sammenheng mellom tema, mål og resultater, og at disse med rimelighet kan oppnås gjennom de planlagte aktivitetene. Arbeidsplanen per semester (del D av søknadsskjemaet) må være tilstrekkelig detaljert. Det er positivt å indikere arrangør og tema for konferanser, seminarer og studieturer. Prosjektets opplegg for styring og koordinering (management) bør være klart, enkelt og inkluderende, sier Eide, som understreker viktigheten av god og presis planlegging og ditto budsjettkvalitet:

– Budsjettet bør stå i rimelig forhold til prosjektets varighet, antall partnere, aktiviteter og resultater. Bygg budsjettet nedenfra og opp på grunnlag av planlagte aktiviteter, framfor å ta utgangspunkt i totalen. Prosjekter som scorer godt på relevans og partnerskap får gjerne god score på budsjettkriteriet. Omvendt vil et prosjekt med dårlig relevans og/eller partnerskap aldri oppnå tilstrekkelig score på budsjett. Det er viktig at budsjettet gjenspeiler aktivitetene per semester, og at budsjettet tilfredsstiller programmets anbefalinger til fordeling mellom budsjettlinjene. Personellkostnader utgjør den største komponenten, og ekstern ekspertise og tjenester bør ikke utgjøre mer enn 30 %.

Komplisert? Det ene og avgjørende «super-rådet» fra programhold er enkelt nok: Les prosjektmanualen! Og ikke nøl med å ta kontakt med nærmeste kontaktpunkt.

Lykke til!

Kontakt

  • Eide, Jon Halvard

    Vest-Agder fylkeskommune

    +47 916 97 522

    Send e-post

    Nasjonalt kontaktpunkt for INTERREG Europe

Tilbake