Tilbake

Gransker giftig krigsmateriell på havets bunn

Sonarbilde av det såkalte "vrak 10", et av fartøyene som ble senket i Skagerrak, fullastet med kjemiske våpen og ammunisjon. Foto: FFI/ Kystverket

Mange skipsvrak fullastet med kjemiske krigsmidler fra krigens dager ligger på havets bunn utenfor Sørlandskysten. Et nytt Interreg-prosjekt går i dybden for å kartlegge risikoen.

Det var i etterkant av andre verdenskrig at de allierte lastet utrangerte fartøy med kjemiske stridsmidler og ammunisjon og senket disse, blant annet utenfor kysten av Sørlandet. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Kystverkets har i fellesskap kartlagt dumpefeltet, og til nå avdekket 35 skipsvrak. Nå skal ett av vrakene saumfares ekstra i regi av Interreg-prosjektet Daimon (Decision Aid for Marine Munitions), hvor begge institusjoner er med på partnersiden. Prosjektet, som starter opp denne måneden, ledes av det havforskningsinstituttet ved det polske vitenskapsakademi (IOPAN).

LES MER: Transport og innovasjon i fokus i de ni første Østersjøen-prosjektene med norsk deltakelse

– Det vi har gjort til nå er å kartlegge hvor vrakene ligger og hvor ammunisjonen ligger. Men det er litt mangel på kunnskap om hvordan vi skal håndtere dette videre, sier FFI-forsker John Tørnes til NRK.

Bellona: – Vi er glade
Daimon-prosjektet er støttet av Interreg Østersjøprogrammet, og har som formål å øke kunnskapen og evaluere risikoen forbundet med kjemisk og konvensjonell ammunisjon dumpet til havs. Det aktuelle vraket som skal undersøkes ligger på havbunnen utenfor Arendal. I tillegg skal eksperter ned på havbunnen ved flere andre vrak i Skagerrak og Østersjøen.

Sigurd_forside
Sigurd Enge. Foto: Daniel Sannum Lauten/Bellona

Miljøbevegelsen er tilfreds med at prosjektet nå starter arbeidet med å innhente kunnskap om stridsmidlene som i mer enn 70 år har ligget på havets bunn.

– Vi er glade for at man fokuserer på gamle dumpede skip, ammunisjon og annet krigsmateriell, uttaler Sigurd Enge, leder for maritimt arbeid, shipping og Arktis i Miljøstiftelsen Bellona. Enge understreker overfor NRK at arbeidet ikke er helt ufarlig.

– Det er selvfølgelig en viss risiko forbundet med dette, men jeg tror at den polske deltagelsen er med på å gjøre dette tryggere. De har mye erfaring med å håndtere denne typen felt, sier Enge.

Går i dybden i 2017
Selve undersøkelsen på havbunnen vil finne sted neste år. Forskerne vil sannsynligvis benytte fjernstyrt miniubåt, en såkalt ROV, til å komme tett innpå vraket. Farkosten skal ta prøver og gjøre ulike undersøkelser.

– Man skal blant annet vurdere hvor farlig ammunisjonen kan være, slik at myndighetene har mulighet til å sette inn eventuelle tiltak, sier Tørnes.

 

 

 

Tilbake