Det er konklusjonen etter at en dansk delegasjon i forrige måned dro på besøk i til Grenland for å lære mer om norsk biogassproduksjon. Besøket ble gjennomført som en del av det Interreg-støttede prosjektet Biogass2020, som har som mål å samle spredt kunnskap om biogass og biogassprosesser. Slik håper prosjektpartnerne fra Norge, Sverige og Danmark å skape en grenseoverskridende plattform der aktører fra hele verdikjeden kan vokse i fellesskap.
– Vi kan fastslå at danske biogassanlegg potensielt kan utvinne opp til ti prosent mer biogass ved å benytte seg av norsk teknologi og metoder, sier agronom Erik Kolding i Skive kommune etter norgesbesøket.
Med et metaninnhold på 85 til 95 prosent er norskprodusert biogass renere enn den danske. Årsaken til forskjellen er at at danske biogassanlegg kun utnytter gjødsel fra svin og storfe, ettersom det ikke er økonomi i å transportere mer tyntflytende substrater. Bruk av denne typen husdyrgjødsel gir imidlertid mindre metan, og resulterer dessuten i at biogassen inneholder mer svovel og CO2. Dermed øker også behovet for etterbehandling og rensing av biogassen.
Norske produsenter bruker et mer tyntflytende råstoff og en annen bakterietype i produksjonen av biogass, noe som gir et renere sluttprodukt. Råstoffet som benyttes i Norge ligner på det som blir igjen som restråstoff i de danske biogassreaktorene. Gjennom Biogass2020-prosjektet skal Lundsby Biogass samarbeide med Høgskolen i Sørøst-Norge om å integrere en norsk reaktor i et dansk anlegg for å bearbeide restråstoffet og produsere mer biogass.
– Vi tror at at en norsk reaktor kan oppskaleres for å håndtere de store råstoffmengdene som vi arbeider med i Danmark. Vi har ikke full oversikt over potensialet, og det er det som gjør det hele så spennende, sier Kolding.
Lykkes man i å forene norsk og dansk reaktorteknologi, kan 40 danske biogassanlegg få ny kunnskap om hvordan man kan øke produksjonen av biogass.