Tilbake

Gjør oss bedre rustet ved katastrofer

3.500 mennesker og 10.000 husdyr ble berørt, da redningsmannskaper fra Russland, Finland og Sverige bisto norske mannskaper ved katastrofeøvelsen Barents Rescue Exercise i Steigen i 2013. Foto: HRSNN

Neste uke deltar norske redningsmannskaper i historiens femte Barents Rescue Exercise. – Samarbeidet gir oss innsyn i hverandres kapasiteter, evne og vilje til å bidra, sier avdelingsdirektør Bent-Ove Jamtli ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

I januar 2004 satte redningstjenestene på Nordkalotten og i Nordvest-Russland seg for første gang ned rundt samme bord, i Kolarctic-prosjektet Redningssamarbeid. Målet var å styrke den regionale beredskapen i nordområdene ved større ulykker og katastrofer.

Øver for femte gang

Når redningsmannskaper fra fire land møtes til todagersøvelse i Kittlä i Finland 30. september, er det femte gangen Barents Rescue Exercise gjennomføres siden det første Kolarctic-møtet. Denne gang skal det øves på å håndtere ekstreme værforhold, gruvebrann og en krasj mellom en turistbuss og en kjemikalietankbil.
– Det er for tidlig å si hvor nyttig samarbeidet er, siden det heldigvis ikke har vært reelle situasjoner hvor det har vært behov for å støtte hverandre. Men samarbeidsavtalen har gitt deltakerlandene innsyn i hverandres kapasiteter, evne og vilje til å bidra dersom katastrofen skulle skje, sier Bent-Ove Jamtli ved Hovedredningssentralen i Nord-Norge.

Forpliktende avtale

Samarbeidsavtalen Jamtli sikter til, er Barents Euro Arctic Council SAR Agreement. Denne ble inngått mellom Norge, Finland, Sverige og Russland som et resultat av Kolarctic-samarbeidet. Avtalen forplikter landene til gjensidig å støtte hverandre blant annet ved katastrofer som flom, steinskred og større branner.
Gjennom redningssamarbeidet er det utarbeidet en felles manual som beskriver varslingsprosedyrer og andre forhold som er viktige for at det internasjonale redningssamarbeidet skal fungere. Både Justisdepartementet, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Hovedredningssentralen deltar i Joint Committee, styringsorganet som sikrer at prosedyrene er oppdaterte. En tilsvarende manual er utarbeidet for den 18 måneder lange planlegginga av Barents Rescue Exercise.
– I Norge er det DSB som har ansvaret for å koordinere planleggingen av øvelsen. Hovedredningssentralen i Nord-Norge deltar i planleggingen og gjennomføringen, forteller Jamtli.

Øver i Norge også

Redningssamarbeidet står klar til innsats ved katastrofer også i Norge. I 2013 ble det øvd på et scenario der et fjellparti i Lyngen i Troms raste ut i fjorden, og skapte en tsunami. 3.500 mennesker og 10.000 husdyr ble berørt. Ambulansefly, ambulanser, redningsbåter, redningshunder, sivilforsvar og friville mannskaper fra alle fire samarbeidsland deltok i øvelsen.
– Det faste samarbeidet vi nå har gjennom Joint Committee, bidrar til gode relasjoner og utveksling av kompetanse på tvers av grensene i regionen. Dette vil alltid være positivt, mener Jamtli.

I neste uke øver fire land sammen om å håndtere nye katastrofer, denne gang i Finland. Foto: HRSNN
I neste uke øver fire land sammen om å håndtere nye katastrofer, denne gang i Finland. Foto: HRSNN
Forberedelsen Barents Rescue Exercise tar halvannet år. Foto: HRSNN
Forberedelsen Barents Rescue Exercise tar halvannet år. Foto: HRSNN
Både profesjonelle og frivillige redningsmannskaper inngår i Barents Rescue-beredskapen. Foto: HRSNN
Både profesjonelle og frivillige redningsmannskaper inngår i Barents Rescue-beredskapen. Foto: HRSNN
Tilbake