Allerede tidlig på 1700-tallet var fisket etter laks av stor betydning for befolkningen langs Trysilelva. Kraftverkutbygging i Sverige satte i etterkrigsårene en effektiv stopper for laksefisket etter den såkalte vänerlaksen – fisken greide rett og slett ikke å passere hindringene som utbyggingen skapte.
Vänerlaksen er en av Europas siste laksestamme som tilbringer hele livet i ferskvann. Arten har derfor meget høy bevaringsverdi.
Produktivt prosjekt
Gjennom Interreg-prosjektet Vänerlaksens frie vandring har prosjektpartnere på hver side av den norsk-svenske grensen sett på mulighetene for å reetablere en naturlig vandrende laksebestand fra Vänern og opp til Trysil og Engerdal.
Prosjektet er nå avsluttet, og i sluttrapporten oppsummeres en oppsiktsvekkende faglig suksess for kunnskapen om den truede laksestammen. Gjennom en rekke FoU-tiltak, rundt 30 i tallet, har prosjektpartnere på begge sider av grensen frembrakt ny innsikt om vassdraget, laksen og biologisk mangfold for øvrig. Prosjektet har vært praktisk anlagt og konkluderer med et omfattende tiltaksprogram, konsekvensbeskrivelse og kostnadsanslag.
– Spesielt er det fremskaffet mye ny kunnskap om laksebestandens utvikling og status, laksens vandringer, overlevelse og genetikk, og ikke minst – hva som kan gjøres for å restaurere bestanden på kort og lang sikt. Det har også vært sentralt for prosjekt å utrede effektive opp- og nedstrømspassasjer forbi de 11 kraftverkene basert på best mulig teknikk. Studiereiser til og kontakt med verdensledende miljøer innen passasjeløsninger har bidratt med en rekke nye forslag til løsninger, forklarer Tore Qveild, som på vegne av Fylkesmannen i Hedmark har stått prosjektledelsen på norsk side.
Lanserer innovative løsninger
Prosjektet skisserer en rekke tiltak som det fram til nå har vært lite kunnskap om, selv i et europeisk perspektiv, blant annet rørledninger og elektriske sperrer som leder den vandrende fisken i riktig retning forbi de menneskeskapte hindringen. En ser også på muligheten for å erstatte fire av de eldste kraftverkene med ett til to moderne kraftverk hvor det er større muligheter til å etablere optimale miljøløsninger.
– Det har i prosjektet også vært brukt mye ressurser på å kartlegge og løse fiskehelseproblematikken knyttet til Gyrodactylus salaris og BKD. De mange resultater som prosjektet har kommet fram til utgjør et grunnlag for en kunnskapsbasert og tiltaksorientert forvaltning av Vänerlaksen og annet biologisk mangfold, sier Qvenild.
Miljøtiltak kan gi vekst
Den aller viktigste konklusjonen er at det er teknisk, biologisk og økonomisk med høy grad av kraftproduksjon, samtidig som Femund-/Trysil-/Klarälven kan bli ett av Skandinavias beste laksevassdrag. Med de nødvendige tiltak er det beregnet at antall gytelaks vil kunne økes fra dagens 600-1000 individer til et nivå på 25-45 000 individer innenfor sitt opprinnelige utbredelsesområde i Norge og Sverige.
Det kan til sist gi omfattende økonomiske ringvirkninger: Behovet for å gjennomføre og drifte de ulike tiltakene over en 15 års periode er beregnet til minst ca 50 årsverk i Sverige og ca 6 årsverk i Norge. Lykkes man, kan dessuten grensetraktene gjenoppstå som lakseeldorado. Sportsfisketurismen etter laks er beregnet til å kunne generere en omsetning på inntil 20 millioner kroner på hver side av grensen. Sportfisketurismen vil kunne generere ca 11-20 nye permanente årsverk i Värmland og 12-16 årsverk på norsk side.
Prosjektet lever videre
– Det viktige arbeidet med å sikre Vänerlaksen for framtidige generasjoner har bare så vidt begynt. Det er å håpe at de to land fører arbeidet videre i en ny forpliktende samarbeidsavtale etter at sluttrapporten er endelig ferdigstilt og godkjent, sier Qvenild.
Prosjektlederen viser også til at grenseregionale samarbeidsprosjekt er av strategisk betydning.
– Programmets målsetning er å støtte prosjekter mellom landene for å styrke regionens attraktivitet og konkurransekraft. Innovasjon, utvikling av ny kunnskap, konkurrenskraft innen næringsliv, teknikk og samfunnsutvikling skal styrkes samtidig som livsmiljøet skal bedres gjennom å skape en region der mennesker vil bo, jobbe og trives. Prosjektet kan vise til stor regional og lokal interesse hvor alle kommuner langs elven slutter opp om prosjektets målsetninger, avslutter Qvenild.
