Tilbake

Slik kan du bruke Interreg

Interreg har siden 1990 vært en viktig arena for samarbeid i Europa.

Hva er Interreg? Hva kan Interreg brukes til? Her er noen eksempler på hvordan norske aktører har brukt Østersjøprogrammet, og et par tips til hvordan du kan lykkes med Interreg.

Interreg ble etablert av EU i 1990 for å styrke sam­arbeidet mellom europeiske regioner. Norge har deltatt siden 1996. I perioden 2007-2013 har ulike norske aktører løst felles utfordringer i samarbeid med partnere i Østersjølandene i 33 prosjekter. Tematisk har prosjektene jobbet med alt fra innovasjon og nyskaping, infrastrukturspørsmål, miljø og forvaltning og for å styrke attraktive og konkurransedyktige byer og regioner.

Hvorfor Interreg?

Intervjuer med utvalgte norske prosjektpartnere, har avdekket at de har ulike grunner for å velge Interreg som utviklingsarena. Noen fellestrekk finnes det likevel. Det aller viktigste er at de har en utfordring eller et problem selv, som de ønsker å løse. De har som regel erkjent at de trenger samarbeidspartnere for å finne de gode løsningene, enten fordi de ønsker nye impulser og ny kunnskap eller at løsningen på den lokale utfordringen må finnes andre steder enn i egen organisasjon. Et eksempel på det siste, er BaltCICA-prosjektet som ønsket å gjøre kommuner og byer bedre i stand til å håndtere klimaeffekter. Her hjemme samarbeidet Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) tett med Bergen kommune.
– Problemstillingene som følger av klimaendringer, kan gjerne være ultralokale. Men man må alltid langt utenfor egen by eller kommune for å finne svarene på klimautfordringene. Dermed blir internasjonalt samarbeid essensielt for den lokale klimapolitikken, mener forsker Ove Langeland i NIBR.
Hedmark Kunnskapspark på sin side, gikk inn i et nettverksprosjekt mellom bedriftsinkubatorer i flere land. Det åpnet dører for Hedmark-bedrifter i Polen og Baltikum. Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner på sin side, bygget sammen med sine svenske og finske Interreg-partnere opp argumentasjon for å satse på Meråkerbanen. I 2013 var elektrifisering av jerbanestrekningen kommet med i Nasjonal Transportplan.

Hvordan gjør de det?

Dersom man har en prosjektmulighet som vil gi bedre resultater gjennom internasjonalt samarbeid, er man avhengig av å få med seg de riktige partnerne. Flere Interreg-programmer arrangerer såkalte partnersøk-konferanser, og det er også partnersøkmuligheter tilgjengelig på internett. Erfaringen til norske Interreg-partnere er at det er viktig at kjemien blant prosjektpartnerne er god.
– Der kjemien er god, fungerer samarbeidet bedre, sier Bjørn Frode Moen i Notodden kommune, som ledet det internasjonale stedsutviklingsprosjektet Trans in Form.
Mange Interreg-prosjekter kommer i stand som følge av diskusjoner i internasjonale samarbeidsforum og organisasjoner der norske aktører allerede deltar. Dette gjelder også Håndverkerforeningen i Trondheim, og prosjektet BSR Quick. De var en del av Hansa-Parlamentet, som samler tusenvis av håndverksbedrifter og flere millioner arbeidstakere i Østersjøområdet.
– Gjennom Hansa-Parlamentet identifiseres stadig nye fellesutfordringer, som det er naturlig å samarbeide om internasjonalt, sier Arve Haugan i håndverkerforeningen i Trondheim.
Fylkeskommuner deltar gjerne i internasjonale nettverk både på administrativt og politisk nivå. De kan bruke Interreg som plattform for å stimulere og utvikle strategiske samarbeids­løsninger. Jernbane­verket i Midt-Norge ble koblet sammen med svenske jernbane­myndigheter gjennom Trøndelagsfylkenes transportkorridor-prosjekt North East Cargo Link (NECL), og samarbeider nå om å ruste opp jernbanestrekningen mellom Trondheim og Østersjøen. Møre og Romsdal fylkeskommune benyttet prosjektet EfficienSea til å utvikle kompetansemiljøer i egen region. Runde Miljøsenter ble leid inn av prosjektet for å utvikle et verktøy for dynamiske sårbarhetsanalyser av kystsoner. I tillegg til å utvikle ny kunnskap hos senteret, fikk fylkeskommunen samtidig kartlagt sine egne kystområder.

Planlegging halve jobben

En gjennomgående erfaring norske Interreg-deltakere har gjort, er at planlegging lønner seg: Omforente målsettinger, tydelige rolleavklaringer og forpliktende avtaler mellom de internasjonale partnerne, listes opp som suksesskriterier. Dessuten framheves det som essensielt å sikre gode rutiner for informasjonsflyt og kommunikasjon allerede fra starten av prosjektet.
I utgangspunktet frykter mange at språk vil være de største utfordringene. Men ulike kulturer og arbeids- og beslutningstradisjoner blir ofte en større utfordring.
– Engelsk som prosjektspråk fungerer. Kulturforskjellene kan være mer utfordrende. Dette gjelder ikke minst i forhold til hvordan systemene fungerer i de ulike landene – vi er noen ganger mer forskjellige enn vi tror! Derfor er det svært viktig «å snakke seg sammen» i slike prosjekter, mener Inge Brørs i Østlandssamarbeidet, med erfaring fra transport- og logistikkprosjektet TransBaltic.

Unngå overraskelser

Det er en omfattende jobb å utforme prosjekt-søknaden til Interreg. Men du bør legge tid og ressurser i planleggings- og bud­sjetteringsfasen, ikke minst fordi Interreg stiller strenge krav til undervegs- og sluttrapportering. Kravene kan oppleves som både rigide og svært detaljerte, og tar gjerne mer tid enn forventet.
I forbindelse med prosjektbudsjettering, anbefales det derfor å rådføre seg med noen som har erfaring.

Inge_B_330px

Inge Brørs i Østlandssamarbeidet.

web_Langeland_330px

Ove Langeland fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR).
Tilbake