Under et høringsseminar for kommende Interreg B- og C-programmer i regi av Østlandssamarbeidet, gjennomgikk fagdirektør Arve C. Skjerpen i Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) hovedtrekkene for Interreg-perioden 2014-2020:
– I hovedsak videreføres Interreg som i dag både i EU og i Norge. Dette gjelder geografi, økonomiske rammer, nasjonal medfinansiering på 50 prosent og kontroll og rapporteringssystemer – forhåpentligvis med en smule forenkling på rapportering, sa Skjerpen.
Opprettholder nivået
Skjerpen understreker at EU i denne Interreg-perioden i enda sterkere grad vektlegger EU2020-strategien om smart, bærekraftig og inkluderende vekst. KMD har ingen innvendinger mot denne innretningen, og er også positiv til at de nye Interreg-programmene må konsentrere innsatsen. De nye programmene forplikter seg til å bruke minst 80 prosent av sine prosjektmidler innenfor maksimalt fire temaer (Alle programmer må velge sine fire tematiske satsingsområder fra en liste på til sammen 11 mulige temaer).
De 11 programmene som Norge deltar i er fortsatt ikke endelig utformet. Likevel er det klart at Interreg også fram mot 2020 vil være en prioritert satsing i en aktiv norsk europapolitikk. Mens den nye regjeringen har redusert overføringene av utviklingspenger til norske fylkeskommuner med om lag 30 prosent, holdes midlene som er øremerket til Interreg på samme nivå som tidligere under forutsetning av årlige godkjenninger av Stortinget.
Fortell om resultater
Skjerpen viste til flere evalueringer inneværende periode, som dokumenterer at Interreg har bidratt til å løse grenseoverskridende oppgaver knyttet til regional utvikling og overkomme grensebarrierer. Samtidig har Interreg bidratt til å utvikle og forsterke samarbeidet på tvers av fylkesgrensene også i Norge.
– Norge opprettholder i all hovedsak målsettingene for Interreg-deltakelsen. Vi ønsker fortsatt å fremme lokal, regional og nasjonal utvikling gjennom samarbeid på tvers av landegrensene. Vi ønsker fortsatt å utvikle kompetanse gjennom erfaringsutveksling, nettverksbygging og – ikke minst – gode prosjekter som gir synlige resultater, sa Skjerpen.
– Men vi ser gjerne enda flere konkrete resultater, både i forhold til vekst- og sysselsettingsmålene i EU2020-strategien og Regjeringens overordnede mål. Dessuten vil vi ha økt fokus på resultatformidling fra Interreg. Her er det fortsatt et betydelig forbedringspotensial både regionalt og nasjonalt og på programnivå og prosjektnivå, sa Skjerpen.
Strategi og sammenhenger
Som tidligere ønsker både KMD og EU at Interreg-programmene ses i sammenheng med andre finansieringsprogrammer, som EØS-midlene og EU-programmet Horizon2020, som ikke lenger er et rent forskningsprogram.
– Vi oppfordrer til mer strategisk fokus regionalt og nasjonalt for å diskutere og utvikle prosjekter som er regionalt og nasjonalt forankret. Nasjonalt ønsker vi bedre samordning mellom de ulike programmene, og at vi skal bli tydeligere på hva vi ønsker å rette fokus mot og hvilke partnere vi ønsker å ta med, sa Skjerpen.
Han uttrykte samtidig en viss bekymring for at norske aktører regionalt og nasjonalt har vist laber interesse for å delta i prosjekter av mer overordnet strategisk karakter, og pekte blant annet på prosjekter knyttet direkte til EUs Østersjøstrategi.
– Dette er en strategi som har stor innflytelse på Interreg-programmer som Norge deltar i, påpekte Skjerpen.
Til høyre for artikkelen, kan du laste ned presentasjonen fra fagdirektør Arve C. Skjerpen og de andre presentasjonene som ble vist under høringsseminaret i Oslo 30. januar 2014.
